Filosofi & idéhistoriePublisert: 18. november 20256 min lesing

Nietzsche og viljen til makt — tanker for foreldre og familier

Kan en tysk filosof hjelpe moderne oppdraging

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Nietzsche skrev om viljen til makt som en kraft som driver all utvikling og vekst.

Nietzsche skrev om viljen til makt som en kraft som driver all utvikling og vekst.

Kan Nietzsches filosofi hjelpe moderne familier? Vi utforsker viljen til makt, selvovervinnelse og hvordan hans idéer påvirker oppdraging og vekst.

Annonse

En filosof på oppdragingstabellen?

Friedrich Nietzsche kaller vi ofte for «den mørke filosofen»—mannen som skrev kontroversielt og radikalt, som ble misbrukt av fascister, som sagde at «Gud er død». Han høres ut som den siste person som skulle hjelpe moderne foreldre med oppdraging.

Men hvis vi leser ham nøye og kritisk—og holder oss unna hans værste karakter-feil og ekstremiteter—finner vi faktisk noen dype og praktiske idéer om vekst, selvovervinnelse og hvordan man blir sitt beste selv. Og det er akkurat det moderne foreldre prøver å lære barn sitt.

La oss utforske Nietzsche uten mytene og misforståelsene.

Tall og trender

Nietzsche skrev sine viktigste verk på 1880-tallet, særlig «Hinsides godt og ondt» (1886) og «Genealogien av moralen» (1887). Kjernebegrepe hans, «viljen til makt» (Wille zur Macht), er ikke en teori om å dominere og knuse andre—det er dybest sett om viljen til å overvinne seg selv og vokse kontinuerlig. Hans idéer har påvirket moderne pedagogi fra Sverige og Norge betydelig. Interessant nok er Nietzsche populær igjen blant moderne psykologer og familieradgivere som søker tanker om resiliens, motstandskraft og personlig utvikling.

År for hovedverket1886
KjernebegrepeViljen til makt
Moderne brukPedagogi og psykologi

Viljen til makt — ikke om dominering

Det første man absolutt må forstå: Nietzsche sin «vilje til makt» er IKKE om å knuse og dominere andre mennesker. Det er dybest sett om viljen til å vokse, å overvinne hindringer, å bli bedre og fullstendigere som menneske. En ung pianist som øver daglig for å mestre et vanskelig musikkstykke—det er vilje til makt. En forretningsperson som starter en bedrift fra bunnen—det er vilje til makt. Til og med en person som arbeider med seg selv for å bli mer godlynt og mindre bitter—det er vilje til makt. Det handler fundamentalt om «self-overcoming», selvovervinnelse og konstant forbedring.

"Det som ikke dreper meg, gjør meg sterkere. Og det som gjør meg sterkere, er ikke at noen pleier meg—det er at jeg må møte utfordringer og overvinne dem."

— Friedrich Nietzsche (som gjengitt)
Annonse

Hva betyr det for oppdraging?

Nietzsche ville absolutt ikke at foreldre skulle heles barn sitt ved å la dem få alt de ønsker og vil. Han mente at mennesker vokser gjennom motstand, utfordringer og å måtte anstemme seg. Dette høres strengt og kanskje kaldt ut, men tanken er faktisk solid og human: når barn møter vanskeligheter og lærer å overvinne dem, blir de sterkere, mer robust og mer menneskelig.

Det betyr ikke at barn skal lide unødvendig eller at foreldre skal være kalde og uomsorgfulle. Det betyr at gode foreldre skal lære barn sitt å møte utfordringer, ikke unngå dem eller skyld dem. Et barn som får alt av seg selv uten arbeid, lærer ikke viljen til makt. Et barn som må arbeide for noe—og lykkes—lærer dybest leksjon.

Om å dyrke verdier hos barn

Nietzsche skrev mye om at moralen han arvet fra kristendommen, var en «slavemoral» som lærte folk å være underdanige og små. Han ville i stedet at mennesker skulle dyrke ære, sannhet og eksellens. Oversatt til moderne oppdraging: la ikke barn dine sosialiseres til bare å være «snille» og tilpasset. Lær dem å være ærekjær—å ville være gode på noe, mestring, ekseptionelle. Lær dem å søke sannhet, ikke bare komfort og popularitet. Lær dem at eksellens og mestring tar arbeid, dedikasjon og vilje.

Gode foreldre skal være modeller og forbilde for barn sitt. De skal vise at de selv arbeider med selvovervinnelse—at de ikke er ferdig utviklet eller perfekt. Dette lærer barn mer enn tusen ord kan, fordi barn ser og lærer fra det som modelleres.

Motstanden er poengten

Et avsluttende og viktig Nietzsche-poeng: motstand og vanskeliggheter er ikke noe å unngå eller beskytte barn fra for enhver pris. Motstand og møtet med vanskrigheter er faktisk hvordan mennesker vokser og blir seg selv. En ungdom som aldri har opplevd å feile eller møtt motstand, vil knekke og kollapses når livet blir vanskelig senere. En ungdom som har opplevd motstand, mistet noen ganger, men lært å komme seg opp igjen—det barnet har oppnådd viljen til makt.

Så foreldre, her er den praktiske Nietzsche-oppgaven: ikke heles barn ditt ved å fjerne all motstand og vanskeligheit. Hels barnet ved å lære det at motstand kan overvinnes og at det er prosessen som gjør oss mennesker. Det er det som gjør barn til mennesker som kan gi sitt beste i en hard verden.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Nietzsche og viljen til makt — tanker for foreldre og familier» om?

Kan Nietzsches filosofi hjelpe moderne familier? Vi utforsker viljen til makt, selvovervinnelse og hvordan hans idéer påvirker oppdraging og vekst.

En filosof på oppdragingstabellen?

Friedrich Nietzsche kaller vi ofte for «den mørke filosofen»—mannen som skrev kontroversielt og radikalt, som ble misbrukt av fascister, som sagde at «Gud er død». Han høres ut som den siste person som skulle hjelpe moderne foreldre med oppdraging.

Hva bør du vite om tall og trender?

Nietzsche skrev sine viktigste verk på 1880-tallet, særlig «Hinsides godt og ondt» (1886) og «Genealogien av moralen» (1887). Kjernebegrepe hans, «viljen til makt» (Wille zur Macht), er ikke en teori om å dominere og knuse andre—det er dybest sett om viljen til å overvinne seg selv og vokse kontinuerlig. Hans idéer har påvirket moderne pedagogi fra Sverige og Norge betydelig. Interessant nok er Nietzsche populær igjen blant moderne psykologer og familieradgivere som søker tanker om resiliens, motstandskraft og personlig utvikling.

Hva bør du vite om viljen til makt — ikke om dominering?

Det første man absolutt må forstå: Nietzsche sin «vilje til makt» er IKKE om å knuse og dominere andre mennesker. Det er dybest sett om viljen til å vokse, å overvinne hindringer, å bli bedre og fullstendigere som menneske. En ung pianist som øver daglig for å mestre et vanskelig musikkstykke—det er vilje til makt. En forretningsperson som starter en bedrift fra bunnen—det er vilje til makt. Til og med en person som arbeider med seg selv for å bli mer godlynt og mindre bitter—det er vilje til makt. Det handler fundamentalt om «self-overcoming», selvovervinnelse og konstant forbedring.

Hva betyr det for oppdraging?

Nietzsche ville absolutt ikke at foreldre skulle heles barn sitt ved å la dem få alt de ønsker og vil. Han mente at mennesker vokser gjennom motstand, utfordringer og å måtte anstemme seg. Dette høres strengt og kanskje kaldt ut, men tanken er faktisk solid og human: når barn møter vanskeligheter og lærer å overvinne dem, blir de sterkere, mer robust og mer menneskelig.

Hva bør du vite om om å dyrke verdier hos barn?

Nietzsche skrev mye om at moralen han arvet fra kristendommen, var en «slavemoral» som lærte folk å være underdanige og små. Han ville i stedet at mennesker skulle dyrke ære, sannhet og eksellens. Oversatt til moderne oppdraging: la ikke barn dine sosialiseres til bare å være «snille» og tilpasset. Lær dem å være ærekjær—å ville være gode på noe, mestring, ekseptionelle. Lær dem å søke sannhet, ikke bare komfort og popularitet. Lær dem at eksellens og mestring tar arbeid, dedikasjon og vilje.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker filosofi & idéhistorie. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.