Nietzsche og viljen til makt – hva betyr det?

Filosofien som Nazistene stjal

Friedrich Nietzsche (1844-1900) har blitt misforstått mer enn nesten noen annen filosof. Hans søster brukte hans ideer som propaganda for Nazismen, og i dag tenker mange på Nietzsche som en filosofi om krig, dominasjon og survival-of-the-fittest. Det er en dyptgripende misforståelse.

Nietzsche ville ha avskydd Nazistene – han var faktisk konsekvent fiende av antisemittisme og massebevegelser. Men hans mest famøse idé, «viljen til makt» (Wille zur Macht), har blitt så dårlig forstått at den nesten har blitt uberartelig. La oss rydde opp i det.

Hva er viljen til makt, egentlig?

Viljen til makt handler ikke om å dominere andre mennesker – det handler om drivkraften i alt liv. For Nietzsche er det grunnleggende vilkår for eksistens at skapinger streber etter å påvirke omgivelsene sine, å skape, å uttrykke seg selv. En plante strekker seg mot solen – det er vilje til makt. En kunstner skaper – det er vilje til makt. Selv når du sitter stille og tenker, er det en form for vilje til makt fordi du utvikler dine evner.

Det er ikke aggresjon – det er kreativ energi, viljen til å vokse og bli mer enn man var. For Nietzsche er det universelt prinsipp som driver alt liv fremover.

Tall og trender

Nietzsche sin innflytelse på moderne filosofi, psykologi og kultur er umulig å måle, men grunnlaget av viljen til makt har spredt seg fra akademia til helt hverdagslig diskurs.

Den moralske revolusjonen

Nietzsche argumenterer at vår morallære (det han kaller «slave-moralen») er basert på ressentiment – på det svakes hat til det sterke. Kristendommen, sier han, skjuler svakhet under «demydighet» og «kjærlighet». Han ønsker ikke å fjerne moralen – han ønsker å omskape den, slik at den beundrer styrke, kreativitet og livsaffirmasjon i stedet for rettskaffenhet og underlegenhet.

""Jeg lærte menneskene å kjenne viljen til makt – noe mennesker ikke engang prøvde å forstå," sier Nietzsche (parafrasert). Eller mer presist: viljen til makt er evnen til å skape, å vokse, å bli mer enn man er."

Hvorfor det fremdeles betyr noe

Nietzsche er ikke relevant fordi han var rett om alt – han var feilaktig om mye. Men hans insistering på at livet handler om vekst, kreativitet og selvovervinnelse, og ikke bare om å oppfylle andres forventninger, er fremdeles revolusjonær. Hans spørsmål er: Hva vil DU – ikke hva vil dine foreldre, ditt samfunn eller din kirke?

I en tid av institusjonalisering og massekultur, er Nietzsche frihetens filosof som sier: Ditt liv er ditt eget prosjekt. Bruk viljen din – din skaperkraft – til å bygge det du ønsker, ikke det andre forventer av deg.

Viljen til makt som livsmotto

Viljen til makt handler altså ikke om å ødelegge andre – det handler om å skape deg selv. Nietzsche ønsket at hvert menneske skulle bli en «kunstner av sitt eget liv» – at du skulle ta kontroll over dine egne verdier, dine egne mål, ditt eget vesen.

Det er en filosofi for mennesker som tør å spørre seg selv: Hvem vil jeg bli? Og hvilke krefter har jeg som kan gjøre meg til den personen? Det er vanskelig, det er risikabel – men det er levende.