Nietzsche vs Schopenhauer: Viljen som kraft

To geniale misfornøyde

Arthur Schopenhauer og Friedrich Nietzsche har noe fascinerende til felles: de var begge utilfreds med verden, begge var geniale skribenter, og begge hadde sterke meninger om hva som driver mennesket. Men der de møtes i kritikken av det etablerte, divergerer de fullstendig.

Schopenhauer døde i 1860 uten å få særlig anerkjennelse. Nietzsche var en av hans lesere og ble fascinert, men ikke overbevist. Hva Schopenhauer så som verdens største problem, så Nietzsche som menneskehetens største mulighet.

Schopenhauer: Viljen som lidelse

For Arthur Schopenhauer var det hele universum drevet av én grunnleggende kraft: viljen — en blind, irrational vilje til å eksistere og reprodusere. Dette er ikke en positiv kraft. For Schopenhauer er viljen selve kilden til all suffering. Hun vil, og dermed lider hun.

Schopenhauer hevder at alt vi gjør — kjærlighet, karriere, skapelse — er egentlig bare viljen sin måte å få oss til å fortsette arten på. Vi er duppet av naturen. Det eneste som gir mening er å erkjenne at denne viljen ikke er 'vår', og dermed søke å transkendere den gjennom asketisme og kontemplasjon.

Nietzsche: Viljen som skaperkraft

Friedrich Nietzsche leste Schopenhauer som ung mann og var sterkt påvirket. Men han avviste pessimismen fullstendig. For Nietzsche er viljen ikke en blind kraft som skal overvinnes — det er menneskehetens mest verdifulle ressurs. Det er viljen TIL MAKT som gjør oss til mennesker.

Vilje-til-makt, for Nietzsche, er ikke bare viljen til å dominere andre. Det er viljen til å skape, å vokse, å overvinne motstand. Det er energien som driver kunstneren, forskeren, og ja, også tyrannen. Istedenfor å søke å transkendere denne kraften, burde vi omfavne den og gjøre den til noe høyere.

Tall og trender

Nietzsche har blitt mer lest enn Schopenhauer i moderne tid, spesielt innen selvhjelp og personlig utvikling. 'Hva ikke dreper meg gjør meg sterkere' har blitt et motto for millioner. Samtidig opplevde Schopenhauers pessimisme en renessanse etter finanskrisen 2008, da hans tanker om livets iboende lidelse resonerte med mange mennesker.

Den praktiske forskjellen

Så hva betyr denne forskjellen i praksis? Hvis du er Schopenhauer-leser og møter motstand i livet — en vanskelig boss, et prosjekt som sliter — så er budskapet: 'Dette er viljen som tvinger deg. Resignér, godta, søk transcendens.'

Hvis du er Nietzsche-leser med samme motstand, så er budskapet: 'Dette er en mulighet til å vokse. Gjør det enda vanskeligere. Bli sterkere.' Begge er gyldig filosofi, og begge kan være farlig hvis man tar dem for bokstavelig.

Arvingene til en evig debatt

Debatten mellom Schopenhauer og Nietzsche handler, i sin kjerne, om hvordan vi skal leve. Bør vi søke å transcendere ambisjonene våre eller embrace dem? Bør vi stille mindre eller sterkere krav til oss selv?

For filosofi-entusiaster som leser begge, blir konklusjonen ofte at sanningen ligger et sted i mellom. Vi trenger Schopenhauers påminnelse om at ikke alt handler om å vinne. Men vi trenger også Nietzsches påminnelse om at lidelse kan transformeres til kraft.

"Schopenhauer lærte meg å se pessimismen. Nietzsche lærte meg å gjøre noe med det."