Nordisk språkkrig: norsk mot svensk mot dansk

Tre språk, en familie

Norsk, svensk og dansk stammer fra det samme språklige tre. For bare rundt 1000 år siden var de alle deler av Oldnordisk — språket til vikingene og deres handelsmenn. Men da folkene skiltes ad gjennom geografi og politikk, gjorde språkene det også. Nå er de både kjente og fremmede for hverandre.

En gjennomsnittlig nordmann kan skjønne omtrent 70% av svensk uten å ha studert det formelt. Med dansk er det verre — kanskje 50% fordi dansk uttale er så annerledes og det har færre skriftspråk-tegn. Men vi klarer oss. Vi håner hverandre sitt språkbruk mens vi samtidig skjønner det dypt.

Dette er en bok om hvorfor nordiske språk virker både så like og så forskjellige — og hva det betyr for folk som lever og arbeider i denne regionen.

Fra ett til tre

For 1000 år siden snakket alle i Skandinavia Oldnordisk eller Norrønt. Men språk endrer seg — og når geografi og politikk deler mennesker, deler de også hvordan de snakker. Når Danmark og Norge skiltes fra Sverige politisk, skiltes grammatikken også langsomt.

Under Kalmarunionen (1397-1523) var dansk den offisielle språket for hele regionen. Da skiltes Danmark fra Norge og Sverige, tok det norske sitt eget språklige vei. Svensk skulle ha vært helt annerledes, men svensk arbeider for at det blir litt mer ensartet og standardisert.

I dag representerer de tre språkene tre språklige øyer i havet av lignende systemer. De har beholdt mye av den samme grammatikken og ordene, men de høres ganske forskjellige ut for den ikke-erfaren øren.

Hva som gjør dem ulike

Uttalen er kanskje den største forskjellen mellom dem alle. Svensk høres melodisk ut — som en sang med tonefallsvariasjon og stressing. Dansk høres ut som hvis noen tok svensk ordene og gjorde dem utydeligere og mørkere — det blir til «kød» og tonefallet blir flatt. Norsk ligger noe mellom, men vi insisterer på at vi snakker klart.

Ordet for «kjøtt»: Norsk = «kjøtt», Svensk = «kött», Dansk = «kød». En småting, men det illustrerer at selv samme ordet endrer stavemåte og uttale seg. Grammatikken er ganske lik — samme fortidsformer, samme hjelpeverber — men ordforrådet er slanger fra hverandre.

Dansk har også tonale accenter (tonefallsvariasjon) som danske er stolte av, selv om de er vanskelig å høre hvis du ikke er oppvokst med dem. Norsk har noe lignende funksjonalitet. Svensk ikke så mye — Sverige gjorde sitt beste for å simplifisere sitt språk gjennom modernisering.

Tall og trender

Språkforskning har undersøkt hvor like de tre skandinaviske språkene egentlig er på dypet. Her er noen av resultatene.

Når skandinaver møtes

En norsk, en svensk og en danske møtes. De snakker hver sitt språk. Nordmannen skjønner så godt som alt svenske sier. Danskene snakker, og alle stirrer. «Hva sa de?» Alle ler. Dansk er den vanskeligste for ikke-mødre.

Men her er hemmeligheten: skandinaver respekterer at folk snakker sitt eget språk. Du trenger ikke å «få ditt språk riktig» for å snakke med oss — snakk norsk, vi forstår. Snakk svensk, vi forstår det meste. Snakk dansk... ja, vi gjør vårt beste.

Denne måten å være på — hvor vi respekterer hverandres språkbruk mens vi håner litt rundt det — er en form for kjærlighet mellom søsken. Vi er søsken som ikke helt forstår hverandre, men vi blir alligevel sammen.

Språk er ikke bare ord

Norsk, svensk og dansk er ikke bare tre varianter av det samme språket. De er tre måter å tenke på verden — tre måter å være nordisk på.

"Jeg forstår svensk fint, jeg skjønner dansk når jeg prøver veldig hard, men når danskene snakker raskt og blander dialekt inn, gir jeg opp og spør om engelsk."