Norsk, svensk og dansk - språkenes små forskjeller

Drei språk, mye forvirring

Min mann er svensk, jeg er norsk, og vi har en dato til København hvert år for å besøke hans søster. I løpet av tre minutter går vår unge datter fra norsk til troll-stille, fordi hun plutselig må navigere mellom tre språk som høres lignende ut, men ikke helt er det samme.

Vi er langt fra de eneste. Skandinavia er full av familier som balanserer mellom norsk, svensk og dansk — og mange av oss er ikke helt sikker på hvor grensene går. Er «troll» norsk? Eller «trolla»? Og hvorfor lyder danske uttalen som engelsk blandet med mormor?

I dag skal jeg dele hva vi har lært gjennom år av språkkverulling, og forsøke å gjøre disse tre språkene mindre forvirrende.

Uttale: Det hardeste momentet

Hvis du kan norsk og prøver å lytte til dansk, vil det føles som at folk snakker norsk mens de har poteter i munnen. Det er det mest åpenbare skillet. Svenska er som norsk som har tatt et gammelt romankaffe-kurs, med myke konsonanter og svevende vokaltonale toner.

Norsk har ganske rett uttale av det vi skriver — det som ser ut som «kj» høres ut som «kj». I svenska blir «kj» til «sj». I dansk blir praktisk talt alt til «th» eller taus. En dansk som sier ordet for «hallo» («hej») høres ut som de sier «hay».

Det handler ikke om at ett språk er vanskeligere. Det handler om at hjernen vår er innstilt på ett lydsystem, og må omskole seg når vi hører de to andre. Min datter hørte både norsk og svensk hver dag, og hun kunne begge ved tre års alderen — men når hun møter dansk, blir hun usikker.

Ordforråd: Samme betyr ikke samme

Her blir det morsomst. Vi har ord som høres helt identiske ut, men betyr helt ulike ting. En «gift» norsk person er gift. En «gift» svensk person er gift. En «gift» dansk person? Nei, de sa nettopp at personen er blandet eller behandlet med gift (stoff).

Mitt favoritt eksempel: på dansk betyr «rolig» mild eller fredelig. En «rolig» kar er en hyggelig type. I norsk og svensk betyr det samme ord at noe er stille eller stillfaren — så en «rolig» kar er ikke nødvendig hyggelig, han er bare stille.

Min mann har lært meg å si «søt» på svensk, som betyr søt. Men hvis jeg sier «søt» på dansk, sier jeg at noe er gratis. Det finnes hundrevis av slike ord som dreper meg hver gang.

En svensk vil si "tack" for takk. En norsk sier "takk". En dansk vil si "tak" — og plutselig høres alle veldig utspekulert ut fordi det høres ut som de sier "ta" på det samme taleproblemer.

Tall og trender

Skandinaviske familier med flerspråklige barn er blitt tre ganger flere siden 2010. Rundt 40% av barn i storbyer i Skandinavia oppdras med to eller flere nordiske språk.

Språk og kultur

Ordforrådet reflekterer kulturen. Svensker har mer formelle titler og språkregler. Danskere er mer direkte og bruke korter setninger. Nordmenn har et orforråd som ligger mellom, men vi er mer tilbøyelige til å si ja-ord (ja, jo, ja vel) enn de andre.

Min mann sier alltid at hvis du møter en nordmann som ser sint ut, er han sannsynligvis ikke sint — han er bare konsentrert. Hvis du møter en danske som ser hyggelig ut, så er han sannsynligvis både sint og skuffet, men som dekker det med ironi.

En engelsk ven av oss sa engang at skandinavisk språksammenlikning er som å sammenligne dialekter av samme språk, ikke helt ulike språk. Vi er enig. Vi kan stort sett forstå hverandre, vi gjør bare mange misforståelser på veien.

Tips for familier

Hvis du er i en flerspråklig skandinavisk familie, har vi lært noen leksjoner. For det første: ikke tvil. Barn er fantastisk på å lære flere språk samtidig, selv om de er forvirret noen ganger.

For det andre: leker med ordene. Min datter elsker å sammenlikne danske og norske ord som høres lignende ut men betyr helt ulike ting. Det gjør språket til lek i stedet for arbeid.

For det tredje: besøk landet regelmessig. Det vil si mange hundretusen ganger mer enn å bare snakke på telefon. Et barn som hører svenske fra mormor hver dag, men bare hører dansk en gang i året, vil glemme det danske veldig fort.

Til slutt: vær tålmodig. Det tok datteren vår sju år før hun var helt komfortabel med alle tre. I dag bytter hun mellom dem som ikke noe.

Det beste med å oppvokse flerspråklig er ikke det akademiske. Det er at hun kan snakke med alle besteforeldrene sine på deres eget språk. Og for en norsk-svensk-dansk familie er det alt som betyr noe.