Norsk, svensk, dansk – tre språk, ett røtter

En språkfamilie, tre dialekter

Norsk, svensk og dansk stammer fra samme forfar – Old Norse, språket til vikingene. For omkring 600 år siden skilte de seg, og siden da har hver språk utviklet sin egen personlighet. I dag kan en nordmann møte en svenske eller dansker – og de kan kommunisere, men bare hvis de passer oppmerksomheten.

Systemet fungerer slik: Norsk og svensk er relativt likere hverandre. En nordmann forstår faktisk svensk bedre enn dansk. Dansk, på sin side, høres ut som norsk som har forkjølelse – mange bokstaver blir slikt med, og intonasjonens er helt annerledes.

Her er detaljene om hva som skjedde da tre språk skillte seg – og hvorfor de fortsatt kan prate sammen hundreårs senere.

Fra Old Norse til tre separate språk

Old Norse – språket til vikinger – var nesten ensartet i hele Skandinavia. Men etter at vikinge-alderen endte, og de tre kongeriker etablerte seg (Norge, Sverige, Danmark), begynte språkene å dreive fra hverandre.

Dansk endret seg mest raskt, særlig fordi dansk hadde mer kontakt med tysk. Det lagde nye ord, ny lydbrigde, og ny grammatikk. Norsk og svensk drev også fra hverandre, men langsommere, fordi de fortsatt hadde mer kulturell kontakt. Når Norge var i union med Danmark, var dansk påvirkningen sterk. Når Norge var i union med Sverige, var svensk påvirkningen sterk.

I dag er norsk og svensk omkring 80% mutually intelligible – det betyr at en nordmann forstår omkring 80% av hva en svenske sier, og omvendt. Norsk og dansk er omkring 70% mutually intelligible. Dansk og svensk er mindre enn 70% mutually intelligible – de har driftet mest fra hverandre.

Hva er egentlig forskjellene?

Ordforråd er en stor forskjell. Norsk sier 'kjærlighet', svensk sier 'kärlek', dansk sier 'kærlighed'. Alle stammer fra samme rot, men de har diverget. Noen ord er helt ulike – norsk 'bil' blir 'bil' på svensk og dansk, men norsk 'snø' blir 'snö' på svensk og 'snø' på dansk (som er identisk, bare med annen stavemåte).

Grammatikken er også forskjellig. Norsk har behold noen gamle verb-former som svensk har droppet. Dansk, på sin side, har droppet nesten alle ekstra verb-former – det har blitt veldig analytisk og enkel. Dansk har også endret utalen drastisk – mange bokstaver faller vekk eller blir sutende.

For eksempel: Norsk 'jeg vil ikke' blir 'jag vill inte' på svensk, og 'jeg vil ikke' på dansk – men lydmessig høres det ut som 'je vil e' fordi mange bokstaver blir spist opp. Det er grunnen til at dansk høres ut som norsk som holder en papir-napkin foran munnen.

Hvordan kommuniserer de?

I praksis kommuniserer nordmenn ganske bra med hverandre – langt bedre enn man skulle tro fra en lingvistisk perspektiv. Det hjelper at de har kulturell kjennskap til hverandres dialekter, og at media i alle tre landene eksponerer folk for de andre språkene.

En nordmann kan møte en svenske på en konferanse, og de kan prate norsk og svensk blandet – hver i sitt språk – og begge forstår. Det heter 'Scandinavian English', eller bare 'nordisk kommunikasjon'. Det fungerer fantastisk bra.

Dansk er den største utfordringen. Nordmenn må konsentrere seg mye hardere for å forstå dansk, fordi utalen er så annerledes. Mange dansker som reiser til Norge eller Sverige, bytter til engelsk fordi de lærer at deres sproget er vanskelig for nordmenn å forstå. Det er en slags selvoppfyllende profetia.

Tall og trender

Nordiske språk er blandt de minst trussede språkene i verden – alle tre har stabile talerpopulasjoner og sterk kulturell støtte. Engelsk påvirker alle tre språk, spesielt blant yngre generasjoner, men assimilasjonen av engelsk ord er ikke særlig rask.

En språkfamilie som fortsatt fungerer

Norsk, svensk og dansk er ikke ett språk – de er tre separate språk som kontinuerlig divergerer. Men de er heller ikke så ulike at kommunikasjon er umulig. De er som tre medlemmer av samme familie som bor i samme område, men hver har sitt liv – allikevel møtes de på familiemiddager og klarer å snakke.

"Skandinaviske språk er et understatement av hvor nær de ligger hverandre, og hvor enkelt det er å kommunisere. Samtidig er de distinktive nok til at hver nasjon har sitt eget språk å være stolt over."