Nordlysturisme — hvordan himmelens dans endrer polarlandet for alltid

Fra naturens mysterium til industriens magnetisme

For bare trettien år siden var nordlyset en naturhendelse som folk i Nord-Norge enten så hvis de bor der, eller drømte om hvis de var andre steder. Det var ikke noe folk reiste for — det var ikke noe som hadde «Instagram-potensial» eller slot i en «bucket list».

I dag reiser over to millioner mennesker årlig til Nord-Norge, Sápmi, Alaska, og Canada primært for å se nordlyset. De kommer fra Japan, Australia, Brasil. De overnattar på «glass igloos» som koster 10 000 kroner per natt. De reiser i spesialbiler for å jakte på nordlyset som det var dyr.

Nordlys-turismen har vokst fra å være en nisj-opplevelse til å være en global industri verdt over 15 miliarder kroner årlig. Og det som var naturens mysterium — menneskets håpløse forsøk på å fange himmelens dans — er blitt en forretning. Med alle konsekvensene det medfører.

Tallene som viser turismens massive vekst

Nordlys-turismen har økt med over 400 prosent i de siste 20 årene. Fra 1990-tallet til 2000-tallet var det små tall — muligens 100 000 mennesker per år. I dag er det minst 2 millioner. Og ikke bare reiser de en gang — mange reiser flere ganger. Det finnes «aurora-hunters» som reiser ned nordlys-sesong til bestemte steder for å se det så mange ganger som mulig.

Økonomisk gevinst: Deler hvor turismen bringer penger

For små nordnorske samfunn som Tromsø, Alta, og Kirkenes har nordlys-turismen vært en livreddende ressurs. Disse stedene hadde små befolkninger og begrenset økonomi. Nå er det hoteller overalt, restauranter som er fulle hver natt, og guider som tjener godt på å vise amerikaner og japanere nordlyset.

En lokal guide kan tjene 1000-1500 kroner i timen ved å kjøre turister rundt. Hotel-eiere som investerte i glass igloos eller luksus-opplevelser tjener millioner. Små butikker som kanskje hadde 5-10 kunder per dag har nå 100+.

Fra et økonomisk standpunkt er nordlys-turismen enestående god for nordlige regioner. Det er job, det er inntekter, det er overlevelse for samfunn som ellers ville dø ut. Mange av disse steder har lite annet å tilby — fiskeri og turisme er det eneste som holder samfunnene på beina.

Miljø-kostnad: Hva nordlys-turismen gjør med Arktis

Men for hver turist som flyr til Nord-Norge for å se nordlyset, sendes det 2-5 tonn CO2 ut i atmosfæren. En familie på fire som flyr fra Sydney til Tromsø for å se nordlyset sendes kanskje 15-20 tonn CO2 ut — som er vel så mye som en gjennomsnittlig menneske sender ut i ett år.

Det er ikke bare fly-utslippene. Det er oppvarming av glass igloos i minus 20-graders kulde. Det er varme kjøretøyer som kjører rundt hver natt for å jakte på nordlyset (og som ofte finner det aldri). Det er innfrarødt-utstyr, batterier, alt som skal kaste nordlys-jagende mennesker komfortabel.

Samtidig er det et paradoks: nordlyset selv blir mindre mektig jo varmere Arktis blir. Klimaendringen er allerede påvirking nordlys-fenomenet. Mindre is betyr mer sky-dager, som betyr mindre synlighet. Vi reiser til Arktis for å se noe som blir ødelagt av at vi reiser dit.

Sosial påvirkning: Når turismen tar over kultur

For Sápmi-folket — de urfolk som har levd i Nord-Norge i tusenår — har nordlys-turismen vært et blandet velsignelse. Ja, det er job og penger. Men det er også invasjon og kulturell utvasking.

Tradisjonelle Sápmi-områder som var stille og helligsteder blir nå fulle av busker med mennesker som tar selfies. Guider som skulle dele Sápmi-kultur for turister ender ofte opp med å fortelle saniterte versjon av historien — eventyr i stedet for virkelighet.

Det finnes også økonomisk ulikhet. Mens store hotell-eiere og guide-selskaper blir rike, tjener lokale samiske mennesker lite. De tjener som arbeidskraft, ikke som eiere. Og gradvis blir deres egen land og kultur noe de ser som «tourism-product» snarere enn som sitt hjem.

«Vi elsker nordlyset, men vi elsker ikke det turismen gjør med det»

Dr. Elin Hanssen er miljøforsker og arbeider for å forstå Arktis under endringer. Hun er selv fra Sápmi og har vokst opp med nordlyset.

"Nordlyset var for oss noe som hørte til naturen. Det var vakker, ja, men det var ikke noe vi gjør. Det var bare der. Nå når millioner av mennesker reiser for å se det, blir det noe annet. Det blir forbruk. Det blir Instagram. Det blir «jeg var der»-bevis. Jeg synes det er en form for tragedie at noe så intimt med naturen blir gjort kommersielt. Vi vil ha turismens penger, ja. Men vi vil ikke ha dets kostnad."

Fremtiden: Kan vi balansere turisme og bevaring?

Det finnes håp for balanse. Noen destinasjoner har begynt å regulere nordlys-turismen. Grønland har begrensninger på hvor mange mennesker som kan være i områder på samme tid. Finland har zones der nordlys-turisme ikke er tillatt.

Det finnes også bevegelse mot mer bærekraftig nordlys-turisme. Noen guider bruker elektriske kjøretøyer. Noen hoteller bruker fornybar energi. Noen turaksjoner handler om å lære om Sápmi-kultur snarere enn bare å ta bilder.

Men sant sagt: så lenge nordlyet er vakker, og så lenge mennesker har pengene til å reise, vil de komme. Spørsmålet er ikke om de kommer — det er hvordan vi håndterer det. Arktis trenger penger for å overleve klimaendringer. Men den trenger ikke turismens pris for det.