Norge mister arter raskt - status på artsmangfoldet

Norge står overfor artskrise

Norge har en av verdens rikeste naturelle mangfoldigheter, med et stort antall arter som ikke finnes noe annet sted. Fra sjeldne fugler og insekter til små planter, har Norge både nasjonalt og internasjonalt ansvar for å bevare denne biologiske arven. Men tiden begynner å renne ut.

Siden midten av 1900-tallet har artsmangfoldet i Norge falt dramatisk. Populasjoner av arter som var vanlige, blir nå sjeldne. Noen arter er allerede utryddet, og mange andre er på vei mot samme skjebne.

Årsaken ligger i flere ting – habitat-ødeleggelse, klimaendringer, forurensning og overutnytting av naturressurser. Selv om det finnes lovsverk og vurneringsplan, kjemper vi mot en storm av endringer som arter ikke klarer å tilpasse seg fort nok til.

Hvilke arter er truet?

Norge har laget Norsk Rødliste, som viser hvilke arter som er truet. Over 3500 arter er vurdert som trua eller sårbare. Dette inkluderer både større dyr som ulv, jerv og gaupe – som mennesker har jagtet eller er i konflikt med – men også mindre synlige arter som insekter, fugler og planter.

Spesielt truet er arter som trenger spesialiserte habitat, som myr, steinurmark eller gamle fjelltopper. Når disse områdene blir brukt til annet, eller blir forstyrret, rammes artene hardt.

En viktig kategori er pollinatorene – bier, sommerfugler og andre insekter som formidler pollenet mellom planter. Disse er alvorlig trua, og når de forsvinner, får det konsekvenser for hele økosystemet – inkludert matproduksjon og naturens evne til å fungere.

Tall og trender

Her er nøkkeltall som viser status på artsmangfoldet i Norge.

Hva gjøres for å bevare artsmangfoldet?

Norge har flere strategier for å beskytte arter og naturtyper. En av de viktigste er naturvern – å sette av områder som skal være beskyttet fra utbygging og andre forstyrrelser. I dag er rundt 15-17 prosent av Norges landareal vernet på ulike måter.

"Vi vet hva som skal gjøres, men vi gjør det ikke raskt nok. Hvis vi skal stoppe artenes krise, må vi handle raskere, investere mer, og lage tøffere regler."

Ulike tiltak på plass

Naturvern er det viktigste, men det finnes også andre tiltak. Gjenskaping av habitat – for eksempel å gjenopprette myrer som blir drenert, eller å plante gamle tresalter – kan hjelpe truete arter å komme seg. Norge investerer i flere slike prosjekter.

Regulering av jakt og fiske er også viktig. Arter som ulv, jerv og havsørn ble nesten utryddet før strengere vern ble innført. I dag er disse artene ved veg tilbake – et tegn på at lovverk virker.

Internasjonalt samarbeid er også nødvendig. Mange arter migrerer over landegrenser – en fugl som trekker fra Afrika til Norge og tilbake igjen – og beskyttelse på bare ett sted er ikke nok. Norge samarbeider med andre land for å sikre at arter er beskyttet hele veien.

Hva må gjøres framover?

Eksperter er klar: vi må investere betydelig mer i naturvern. Det handler både om penger – til kjøp av område, gjenopprettingsarbeid, og forskning – men også om å gjøre vanskelige valg rundt landbruk, industri og infrastruktur.

En ny tilnærming er 'natur som løsning' – altså å bruke naturen selv til å løse problemer. For eksempel kan gjødsling av myrer både beskytte arter og lagre CO2. Skoger som pleies riktig, kan både være produktive og rikt på arter.

Det som er klart, er at vi kan ikke fortsette som før. Artskrisens alvorlighet tilsier at Norge må gjøre mer, gjøre det raskere, og gjøre det med større politisk og økonomisk satsing. Uten det, vil artsmangfoldet i Norge bli stadig mindre – og det ville være et tap både kulturelt og økologisk.