Norge blir for dyrbart for næringsliv

En økonomisk utfordring

Norges skattenivå blir stadig høyere enn landene vi konkurrerer med. Mens Sverige ligger på omkring 20,6 prosent i bedriftsskatt og Danmark på 19,4 prosent, ligger Norge på 22 prosent. Lagt til avgifter på energi, arbeidskraft og øvrige innsatsfaktorer, blir kostnadene betydelig høyere for norske bedrifter.

Store industriselskaper og produksjonsbedrifter sier nå åpent at de vurderer å flytte deler av virksomheten til lavere-skat-land. Selv små og mellomstore bedrifter merker presset. En møbelfabrikk eller en elektronikkprodusent beregner omkostningene minutt for minutt, og Norge blir stadig mindre attraktivt.

Regjeringen må erkjenne at høye skatter ikke bare påvirker storselskaper—det rammer alle bedrifter som konkurrerer internasjonalt.

Tall og trender

Sammenligningen med nabøer er knallklar. Norge ligger på 22% bedriftsskatt, Sverige på 20,6%, Danmark på 19,4%, og Tyskland på 30% (høyeste i Europa). Ligningsmagnet har også gjort at flere norske ledere velger å bosette seg i Sverige eller Danmark. Samtidig øker avgifter på energi, arbeidskraft og drift uten at produktiviteten øker tilsvarende.

Ledere advarer

Direktøren for en av Norges største industri-grupper forklarer realiteten for store bedrifter.

"Når vi setter opp nye fabrikker eller øker produksjon, evaluerer vi 15-20 land. Norge var alltid på toppen på grunn av infrastruktur og stabil arbeidsstyrke. Nå faller vi på listen fordi kostnadene er blitt urimelige."

Bedrifter og talenter forlater Norge

Flere norske bedrifter har allerede tatt konsekvensen og flyttet til lavere-skat-land eller åpnet nye fabrikker utenlands. En kjent møbel-fabrikk i Trøndelag bygget ut sin polske fabrikk raskt, mens det norske anlegget stagnerte. En tech-startup som kunne ha bygget sitt anlegg i Stavanger valgte i stedet Svenske eller danske alternativer.

Også arbeidsfolk forlater Norge. Flere dyktige fagfolk og ledere har søkt jobb i Sverige eller Danmark der de får mer etter skatt. Dette svekker Norges kompetansegrunnlag på lang sikt. Bedrifter klager på at det blir vanskeligere å rekruttere erfarne ledere.

En kombinasjon av høye skatter, høye lønnsnivåer som ikke kompenseres av lavere skatter, og dyrere energi skaper en ugunstig spiral for norsk industri.

Hva bør staten gjøre?

Flere industri-organisasjoner har etterlyst at regjeringen justerer skattenivået nedover. En senket bedriftsskatt fra 22 til 20 prosent ville kostet statskassen omtrent 4 miliarder kroner årlig, et beløp som lett kunne finansieres gjennom mindre kutt eller omprioriteringer. Til sammenligning ville det kunne skape flere tusen arbeidsplasser.

Alternativt eller parallelt kunne staten redusere avgifter på energi og introdusere raskere avskrivninger for industriell investeringer. Dette ville øke insentivene til å bygge ut norsk produksjon. Sveits, som har lave skatter, trekker inn enorme investeringer fra hele verden.

Et tredje grep kunne være å gjøre skattefordeler for bedrifter som investerer i grønn teknologi og lokal produksjon sterkere. Det ville kunne styre investeringer mot Norge mens samtidig fremme bærekraft.

Nasjonal prioritering

Norge har rikdom fra oljen, men denne blir mindre betydningsfull over tid. Den eneste måten å opprettholde høy velstand og arbeidsplasser på, er å være konkurransedyktig for næringsliv. Høye skatter er ikke valgfritt - det er en direkte konkurranse-faktor mot andre land.

Bedriftsledere sier det klart: uten skattekutt eller andre tiltak som senker driftskostnadene, kommer flere arbeidsplasser til å flytte. Staten må velge mellom høye skatter og færre arbeidsplasser, eller lavere skatter og mer aktivitet. Historien viser at lavere skatter tiltrekker investering.

Et omfattende skatteregime-review bør være blant regjeringens prioriteter hvis den ønsker å bevare norsk industri og jobber.