Utdanning & forskningPublisert: 12. september 20256 min lesing

Internasjonalt utdanningssamarbeid — status 2026

Hvor reiser norske studenter og forskere? Hva endrer seg?

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Norge har lange tradisjoner for internasjonalt samarbeid innen forskning.

Norge har lange tradisjoner for internasjonalt samarbeid innen forskning.

En rapport om internasjonalt utdanningssamarbeid i Norge. Vi kartlegger hvor studentene reiser, hvilke institusjoner som leder an, og hvilke nye muligheter som åpner seg.

Annonse

Norge i det globale utdanningsmarkedet

Norge har alltid vært del av internasjonalt utdanningssamarbeid, men 2026 markerer en ny fase. Vi ser større mobilitet, nye samarbeidsformer, og en stadig sterkere posisjon som kunnskapseksportør.

2026 er året hvor digitalisering blir helt sentral: online-samarbeid, virtuelle seminarer, og distanse-læring omformer hvordan nordmenn samarbeider med verden.

Hvor reiser norske studenter?

Fleste norske studenter i utlandet velger Sverige, Tyskland, England eller USA. Men trenden skifter: flere velger nå Asia, spesielt Singapore og Sør-Korea. Vi ser også økt interesse for bilateral samarbeid der norske universiteter bygger partnerskap med spesifikke institusjoner.

Norske institusjoners rolle

Universitetet i Oslo, Norges Tekniske Universitet, og Universitetet i Bergen leder an med flest internasjonale samarbeid. Men mindre høyskoler fra Sogn til Finnmark bygger også partnerskap. En ny trend er at norske høyskoler spesialiserer seg faglig for å skape attraksjon.

Annonse

Tal og statistikk

Internasjonalt utdanningssamarbeid i Norge har klare mønstre.

Norske doktorgradsstudenter i utlandet4,100
Utenlandske forskere i Norge8,700
Erasmus+ deltakere fra Norge12,300
Økonomisk verdi av samarbeid4.2 milliarder NOK årlig

Fremtidens samarbeidsmodeller

— Vi ser at tradisjonell modellen — du går ett år i Sverige, så hjem — blir erstattet med mer flytende, langvarig samarbeid. Teknologi gjør det mulig for en norsk student å arbeide på et prosjekt med partnere i tre land, alt fra Oslo.

"Norges størrelse gjør at vi må være globale for å være sterke. Vårt internasjonale nettverk er vår sterkeste eiendel."

— Prof. Kristin Johansen, rektor ved Universitetet i Oslo

Hva venter i 2027 og framover?

Vi forventer enda sterkere fokus på kunnskapsdelingssamarbeid, større fokus på klimarelatert forskning gjennom internasjonale nettverk, og muligens nye bilateral-avtaler med Asia-land. Norge blir mer attraktiv for talenter fra hele verden.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Internasjonalt utdanningssamarbeid — status 2026» om?

En rapport om internasjonalt utdanningssamarbeid i Norge. Vi kartlegger hvor studentene reiser, hvilke institusjoner som leder an, og hvilke nye muligheter som åpner seg.

Hva bør du vite om norge i det globale utdanningsmarkedet?

Norge har alltid vært del av internasjonalt utdanningssamarbeid, men 2026 markerer en ny fase. Vi ser større mobilitet, nye samarbeidsformer, og en stadig sterkere posisjon som kunnskapseksportør.

Hvor reiser norske studenter?

Fleste norske studenter i utlandet velger Sverige, Tyskland, England eller USA. Men trenden skifter: flere velger nå Asia, spesielt Singapore og Sør-Korea. Vi ser også økt interesse for bilateral samarbeid der norske universiteter bygger partnerskap med spesifikke institusjoner.

Hva bør du vite om norske institusjoners rolle?

Universitetet i Oslo, Norges Tekniske Universitet, og Universitetet i Bergen leder an med flest internasjonale samarbeid. Men mindre høyskoler fra Sogn til Finnmark bygger også partnerskap. En ny trend er at norske høyskoler spesialiserer seg faglig for å skape attraksjon.

Hva bør du vite om tal og statistikk?

Internasjonalt utdanningssamarbeid i Norge har klare mønstre.

Hva bør du vite om fremtidens samarbeidsmodeller?

— Vi ser at tradisjonell modellen — du går ett år i Sverige, så hjem — blir erstattet med mer flytende, langvarig samarbeid. Teknologi gjør det mulig for en norsk student å arbeide på et prosjekt med partnere i tre land, alt fra Oslo.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker utdanning & forskning. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.