Norsk næringsliv 2027 — fusjon og omstilling

Tettere felt — større selskaper

Norsk næringsliv er i ferd med å gjøre seg selv større og sterkere. Fusjoner og oppkjøp blir mer normale enn noensinne, drevet av behov for stordrift, teknologi og globaliseringskraft. Fra 2025-2027 forventer vi at hundretalls selskaper fusjonerer.

Driverne er mange: globale konkurrenter, krav om digitalisering, behov for kapital, og muligheter i grønn industri. Norske selskaper som ville overleve, må vokse og effektiviseres. De som ikke gjør det, blir kjøpt opp eller fader bort.

Tall og trender

Fusjons- og oppkjøpsaktiviteten i Norge vil dobles sammenlignet med de siste tre årene. Her er prognosene for 2025-2027:

Økonom om utviklingen

Vi snakket med en norsk økonom og M&A-rådgiver som følger markedet tett.

"Det er ikke dramatikk — det er normaliseringsprosess. Norsk næringsliv må bli sterkere for å møte globale utfordringer. Fusjoner er ett svar, men det kreves også investering i teknologi og mennesker."

Hvilke sektorer rammes hardest?

Teknologi og programvare ser størst konsolidering. Små «tech-boutiques» blir oppkjøpt av større software-firma. Grønn energi og industri er neste — solpaneler, vindkraft, og hydrogen-selskaper konsolideres raskt.

Også i tradisjonell industri, handel og logistikk ser vi fusjoner. Mindre transportselskaper fusjonerer for å møte krav fra store kunder og digitalisering. Helse- og omsorgsselskaper private omsorgsboliger blir også konsolidert.

Hva skjer med arbeidsplassene?

Kort fortalt: mange blir kunngjort som «redundant» i de første årene etter fusjon. Duplicate-funksjoner som HR, økonomi og IT ofte blir kuttet. Men samtidig skapes nye jobber i større organisasjoner som har kapasitet til å investere i vekst.

Tallene fra andre fusjoner viser at omkring 10-15% av medarbeiderstokken blir sagt opp innen 18 måneder etter fusjonen. Men samtidig vokser den nye organisasjonen, noe som ofte skaper nye jobber. Netto-effekten er usikker, men den er sjelden helt negativ.

Norsk næringsliv i 2027

I 2027 forventer vi et norsk næringsliv som er mindre fragmentert, større i gjennomsnittsstørrelse, og mer internasjonalt orientert. Det vil være færre, men større selskaper. Mange «familiebedrifter» vil være solgt eller fusjonert.

Det betyr også større påtrengning fra utenlandske eiere og investorer. Norske selskaper blir del av større internasjonale konserner. For de gode lederne og de beste medarbeiderne oppstår mange nye muligheter — men konkurranseintensiteten øker også. Arbeidsmarkedet blir mer dynamisk og volatilt.