Pressefrihet i Norge og Sverige – hvem fører?

Fritt ord i nordiske land

Norge og Sverige har sterke tradisjoner for pressefrihet. Begge rangerer høyt på internasjonale indekser over mediefrihet, begge har uavhengige medier, og begge har lovverk som beskytter journalister. Men hvordan sammenligner de seg egentlig, og hva slags nye trusler står de ovenfor?

Ifølge Reporters Without Borders ligger Norge på 2. plass i verden (etter Finland) og Sverige på 4. plass. Det betyr at begge landene har ekstremt høy mediefrihet. Men det finnes nuanser – og nye utfordringer som gjør det nødvendig å diskutere mediefriheten aktivt.

Norge – best på beskyttelse av kilder

Norge er kjent for å være særlig streng når det gjelder å beskytte kilder. Journalister kan holde anonymiteten på sine kilder hemmelig, og rettsvesenet gjør det veldig vanskelig for påtalemyndigheter å få tak i slike opplysninger. Whistleblowere og kilder innen sensible områder som politikk, næringsliv og helse kan stole på at deres identitet blir bevart.

Norge har få eller ingen saker der journalister er blitt fengslet eller alvorlig forfulgt for sitt arbeid i nyere tid. Norske medier opererer relativt fritt fra både politisk og kommersielt press, selv om det finnes kritikk av at mediene er for nære makten eller presenterer bare én side av sakene.

Sverige – lang tradisjon for transparens

Sverige har en enda lengre tradisjon for pressefrihet enn Norge – Sverige vedtok sin pressefrihetslov i 1766, som første land i verden. Sverige har veldig streng offentlighetsloven som gjør at vanlige mennesker kan få tilgang til offentlige dokumenter og møter. Det gjør Sverige til et særlig transparent land.

Sverige har også få tilfeller av forfulgt journalister. Derimot har Sverige sett en økning i såkalte «SLAPPer» – søksmål fra mektige mennesker som saksøker journalister ikke for å vinne, men for å skremme dem. Denne trenden er også synlig i Norge.

Nye trusler mot mediefriheten

Selv om begge landene har sterke lovverk, står mediefrihetene ovenfor nye utfordringer. En av de største er falsk informasjon og desinformasjon som spredes raskt på sosiale medier uten verifisering. Denne trenden skader tilliten til institusjonene og gjør det vanskeligere for seriøse journalister å få gehør.

En annen utfordring er kommersialiseringen av mediene. Mediene pleide å overleve på annonser og abonnenter. Nå må mange nyhetsmedier konkurrere på sosiale medier og klikk, noe som fører til mer clickbait, mindre dybde og mindre lokal journalistikk. Det fører til færre journalister og dermed færre som kan grave i saker fra sitt område.

Tall og trender

I årenes løp har mediefriheten i begge landene vært stabil på høyt nivå. Begge bruker ressurser på å beskytte journalister og medier, og begge har lover som beskytter ytringsfriheten. Oppslaget mot populisme gjør at mediefrihetsspørsmål igjen er aktuelt.

Medieforsker vurderer situasjonen

Vi snakket med medieprofessor Øyvind Waldahl ved Universitetet i Oslo om pressefrihetens tilstand.

«Norge og Sverige er begge blant verdens best når det gjelder mediefrihet, men vi kan ikke slappe av,» sier Waldahl. «De nye truslene – falsk informasjon, kommersialisering og angrep fra politikere – krever aktiv innsats for å beskytte mediefrihet. Vi kan ikke ta den for gitt.»

"De nye truslene – falsk informasjon, kommersialisering og angrep fra politikere – krever aktiv innsats for å beskytte mediefrihet."