Norges breer: fakta, klimaendringer og de største breene

Norges breer – istidens levende minner

Norge er Vest-Europas mest bresatte land. Fra fastlandet til Svalbard dekker isbreer et enormt areal, og breene har i årtusener formet det norske landskapet vi kjenner i dag. Dalene, fjordene og det karakteristiske U-formede fjellandskapet er alle breer å takke for.

I dag er breene under press. Klimaendringene fører til at norske isbreer krymper i et tempo vi ikke har sett de siste tusen år. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) overvåker breene kontinuerlig, og målingene tegner et entydig bilde: nesten alle norske breer taper masse år for år.

De største breene i fastlands-Norge

Jostedalsbreen er Europas største fastlandsbre med et areal på om lag 474 kvadratkilometer. Den strekker seg over kommunene Luster, Fjaler, Sunnfjord og Stryn i Vestland fylke, og sender ut en rekke brearms ned mot de omkringliggende dalene. Nigardsbreen og Briksdalsbreen er de mest besøkte armene og er tilgjengelige for turister og brevandrere.

Svartisen i Nordland er Norges nest største bre og består av to separate isdekker: Vestisen og Østisen. Vestisen er den største med ca. 221 kvadratkilometer. Blåisen ved Engabreen er en isarm fra Svartisen som går helt ned til havnivå og er en av de lavest liggende brearmene i fastlands-Norge.

Klimaendringer og breenes fremtid

Siden slutten av 1990-tallet har norske breer tapt betydelige mengder is. Temperaturøkningene i norsk fjellklima har vært dobbelt så høye som det globale gjennomsnittet, og særlig varme somre kombinert med lavere vinternedbør har akselerert smeltemassen. Forskere anslår at mange av de norske brearmene vil forsvinne innen 2100 dersom utslippene ikke reduseres kraftig.

Hardangerjøkulen – gjort internasjonalt kjent som inspirasjon for iskongedømmet i Disney-filmen Frozen – er spesielt utsatt. Modellering viser at breen kan miste opp til 70 prosent av sitt volum innen utgangen av dette århundret. Konsekvensene strekker seg utover det estetiske: breens smeltevann er drikkevannskilde for Bergen og regulerer vannstand i Hardangervidda.

"Breene er Norges klimabarometer. Når de krymper, er det det klareste tegnet vi har på at klimaet endrer seg."

Konsekvenser av breenes smelting

Breenes smelting påvirker mer enn naturlandskapet. Vannkraftmagasiner som delvis fylles av smeltevann fra breer vil over tid miste denne ressursen. Turisme rundt breene er avhengig av tilgjengelig is. Og globalt bidrar smeltende isbreer til havnivåstigningen som truer kystsamfunn verden over.

Lokalt betyr endringer i breenivå endrede vannstrømmer i elver og vassdrag. Noen elver som er breregulert vil få høyere sommerflom på kort sikt, etterfulgt av markant lavere vannføring på lengre sikt – det såkalte «peak water»-fenomenet. Kraftbransjen, landbruket og kommunal vannforsyning planlegger for disse konsekvensene.

• Redusert vannkraftpotensial på lang sikt
• Økt flomrisiko i breregulerte vassdrag
• Trussel mot turismenæring rundt kjente breer
• Drikkevannskilder fra bre-smeltevann sårbare
• Bidrag til global havnivåstigning

Breopplevelser og friluftsliv

Til tross for klimatrendene er norske breer fremdeles tilgjengelige og gir enestående naturopplevelser. Brevandring på Jostedalsbreen og dens armer er en av Norges mest populære naturaktiviteter for turister. Sertifiserte breguider tilbyr turer tilpasset alle nivåer, fra familievennlige vandringer på Nigardsbreen til krevende fjellturer på de høyere isplatåene.

Svalbard er et eget kapittel. Med omtrent 57 prosent av øygruppens areal dekket av is er Svalbard et av de beste stedene i verden for breopplevelser. Ekspedisjonscruise, hundekjøring og ski til breene er populære aktiviteter, og Svalbard er en internasjonal destinasjon for klimaforskning og breturisme.

Forskning og overvåking

Norge er internasjonalt ledende innen breforskning. NVE overvåker massebalansen i et utvalg norske breer hvert år og publiserer detaljerte data. Universitetet i Oslo, UNIS på Svalbard og Bjerknessenteret er blant de fremste forskningsmiljøene. Satellittdata fra Copernicus-programmet kombinert med feltmålinger gir stadig mer presis kunnskap om breenes utvikling.

Borekjerner fra norske breer gir et vindu inn i fortidens klima. Analysene av islagene – der hvert år er lagret som en kjerne – gjør det mulig å rekonstruere klimatiske forhold tusenvis av år tilbake i tid, og gir verdifull kontekst for å forstå dagens klimaendringer.