Norges korallgarden – dyreliv under dypet

Et marint paradis på dansk jordskorpe

De fleste tenker på tropiske korallrev når koraller blir nevnt. Men få vet at Norge har noen av Europas mest spektakulære korallhaver. Fra Vest-Norge til Barentshavet, fra kystlinjen og ned til dypene, finnes det koraller, maneter, sjøstjerner og andre virvelløse dyr som skaper rike økosystemer som få mennesker noensinne ser.

Disse ikke-tropiske koralljene er forskjellige fra de tropiske. De er hardere, vokser langsommere, og noen av dem er tusen år gamle. De lever i kaldt vann, dypere ned enn de fleste mennesker vil dykke, men det finnes steder hvor dykkere kan møte dem ansikt til ansikt. For dykkere som vil oppleve noe utrolig – og samtidig forstå hvor skjør og viktig denne naturen er – er Norges koralljardiner et must.

Beste dykkingsspotter i Norge

Det finnes over 200 registrerte dykkingsspotter i Norge hvor du kan møte koraller. Noen av de beste ligger rundt Lofoten, hvor du kan finne røde og hvite koraller på dyp mellom 200 og 500 meter. For lite dypere dykking finnes det mindre korallartseter langs hele kysten. Hardangerfjorden har dykkingsspotter som er tilgjengelig for dykkere med moderat erfaring.

Vi snakket med dykkeledere som opererer langs Vestlandet, og de sier at det beste året for å dykke Norges koralljardiner er juni til september, når vannet er relativt varmt og siktsituasjonen er god. Du trenger dybde-sertifisering for de dypeste stedene, men mange av korallartsettene er tilgjengelig for dykkere med grunnleggende utdanning.

Tall og trender

Norge har over 400 korallartsetter, og omtrent 200 av dem er tilgjengelig for dykkere. Nogle koraljer i norske hav er over 2 000 år gamle. Dypet der de beste korallene vokser er mellom 200–2000 meter. Siden 2005 har temperaturen i Norges hav økt med gjennomsnittlig 0,8 grader Celsius.

Maneter, sjøstjerner og virvelløse underverk

Koraller er bare en del av Norges marint mangfold. Maneter – både store og små, fargerike og gjennomsiktige – er vanlige i norske farvann. Sjøstjerner i flere farger, søtstjerner, sjøigles og små søtkrepsdyr danner et helt økosystem rundt koralljardinen. En dykking i norske hav er som å besøke et undervannsmuseum av biologi.

Mange av disse dyrene spiller kritiske roller i økosystemet. Sjøstjerner beiter på skorper og andre organismer. Maneter fanger fisk og småorganismer. De små dyrene er matkilde for større fisk. Alt sammen henger sammen i en balanse som er både delikat og fascinerende å være vitne til når du dykker.

Klimaendringer og framtidsutsikter

Norges hav blir varmere. Siden 2005 har temperaturen økt med gjennomsnittlig 0,8 grader Celsius, og noen områder erfarer enda raskere oppvarming. Dette påvirker korallene. Noen artsetter migrerer nordover. Andre sliter med å reprodusere. Det er ikke den samme trusselen som i tropene, hvor korallbleking er en krise, men det er en endring som dykkere og marinbiologer merker.

For dykkere som vil oppleve Norges koralljardiner, er det derfor viktig å forstå at disse miljøene er skjør. Hver dykking bør gjøres med respekt for det fragilØ livet som lever der. Etterhvert som klimaet endrer seg, kan mulighetene til å dykke disse stedene også endre seg – noe som gjør det enda mer presserende å oppleve dem nå.

Opplev det mens det er der

Norges koralljardiner er en av de store hemmeligheter i norsk natur. De er ikke så kjente som norske fjorder eller fjell, men de er minst like spektakulær. For dykkere som søker noe virkelig unikt – og som vil forstå og beskytte den skjøre naturen – er dykking blant Norges koraller en opplevelse som endrer perspektiv. Du sitter igjen med en forståelse for hvor vakker og sårbar marine økosystemer er.

"Norske koraljer er blant de eldste organismene som finnes – noen over tusen år gamle. Når vi dykker, er det viktig å ikke berøre dem."