Norges takhimmel: Helikoptre i Norge

Hvordan flyr helikopter? – Fysikken bak rotor og løft

Et helikopter flyr ved å rotere sine blader (rotorer) som skapere løft ved å tvinger luft nedover.

Ifølge Newtons tredje lov gir den nedoverrettede luften et oppoverrettet løft.

Bladene er vingeklemt som kan justeres – når de roterer raskere eller endrer pitch-vinkel, skaperes mer eller mindre løft.

Dette tillater piloten å manøvrere vertikalt, horisontalt, bakover – i alle retninger.

Den hale-rotoren fungerer for å forhindre helikopteret fra å spinne utkontrollert rundt sin sentrale akse.

Norges helikopterflåte – hvem eier hva?

Norge opererer cirka 150 sivile helikoptere, pluss en mengde militære maskiner.

Hovedredningssentralen eier og drifter Sikorsky S-92-helikoptere som er blant de beste utstyrt for bergingsoperasjoner i verden.

Politiet bruker Airbus H135-helikoptere for patruljering og leteaksjon.

Oljeindustrien har sin egen helikopterflåte som transporterer arbeidere til og fra oljeplattformene i Nordsjøen – dette er en av de farligste bransjene for helikopteroperatører.

Hvert helikopter er en investering på titalls til hundrevis av millioner kroner.

Redningsoppdrag i ekstremterrenget

En typisk redningsoppdrag for HRS starter med at noen ringer 112 – kanskje en fjellklatrer som er blitt skadet, en båtulykke i sjøen, eller en skiløper i snøskred.

Helikopteret lyftes av så snart som mulig, og piloten sturer mot koordinatene gitt av alarmsentral.

I området må piloten navigere i fjellterrenget, kanskje i dårlige værforhold, med minimalt synlighet.

En hoisting-operasjon – hvor en redningsmann blir senket ned på en wire fra helikopteret – krever ekstrem presisjon.

Alt dette skjer i mørkhet eller halvlyst, kanskje på en fjellside med 45 graders helning.

Tall og trender

Norge har høy helikopteraktivitet på grunn av stor geografisk utstrekning, spredt befolkning, og vanskelig terreng. Teknologien forbedres stadig.

Helikoptre i Arktis – Nord-Norge og Svalbard

Svalbard er et helikopteroperatørenes teststed – temperaturer som kan falle til -50°C, vind som kan nå 100 km/t, og en befolkning spredt over øyer hvor helikopter er eneste transportmiddel.

Isbjørnpatruljer i Nordøst-Grønland opereres fra Svalbard, hvor norske helikopterpilot deler sitt luftrom med arktisk fauna og værkrister.

Norsk Arktisk operasjoner bruker helikoptere for alt fra forskning til kystbevoktning og miljømonitorering.

Nord-Norge har høyt antall helikopteroperasjoner fordi befolkningen er spredt og infrastruktur er minimal.

Helikopteret er ikke luksus her – det er livreddende essensielt.

"Helikopteret er Norges største hemmelighet. Folk ser dem hvert år redde mennesker på toppen av fjell hvor ingen andre kan komme. Vi flyer i forhold som ville få vindmøller til å ryste av redsel. Det handler om presisjon, mot og det faktum at hver eneste landing kan være siste."

Framtiden – droner og elektriske rotorkraft

Autonome droner testes nå for redningsarbeid – de kan være mindre, billigere, og kan sendes inn i farlige situasjoner uten risiko for menneskelig liv.

For noen tiår fremover vil bemannet helikoptere fortsatt være nødvendige fordi de kan bære mer vekt, fly lengre, og krever menneskelig dømmekraft.

Elektriske helikoptere er under utvikling, drevet av batterier i stedet for jetfuel – det ville drastisk redusere støy og utslipp.

En framtidig redningsopperasjon kunne se ut til å involvere både bemannede helikoptere og selvstyrte droner som arbeider sammen.

Menneske og maskin kunne utnytte hver sitt sterke punkt i en kombinert innsats.