Norges undergrunnsbaner — status og muligheter

Eneste under, mange over

Oslo har en undergrunn — og den er gammelt industrimuseum som daglig transport. Resten av Norge har tunneltoget eller ingenting. Det er en merkelig situasjon for en så rik og utviklet nasjon.

Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø er alle større byer med vekst og forbrukere som ønsker bedre transport. Planlegningen skjer, politikerne diskuterer, og ingenørene tegner. Men hva er egentlig mulig? Og hvor langt er vi kommet?

Oslos 150-år gamle undergrunn — fremdeles den beste i landet

T-banen på Østlandet åpnet i 1927, noe som gjorde Oslo til en av de første steder i verden med dybdebane. I dag er den et savn for de som bruker den og et vekstdrivende infrastruktur-element for byen. Men utover Oslo er det ingenting — eller mer presist: det er Storebelt, som gjør det dyrt og vanskelig å bygge under.

Oslos T-bane er en moderne og effektiv storrekom, med ny materiell, elektrisk drift og utvidet dekning de siste tiårene. Den har også inspirert planer i andre norske byer. Men en ting holder alle tilbake: kostnaden. En kilometer undergrunn koster hundrevis av millioner kroner.

Bergen, Trondheim, Stavanger — og drømmene deres

Bergen har et berghull-problem: mye av byen ligger over hard fjellmasse som gjør undergrunning dyrt. Det finnes planene for Bergen Light Rail — lette skinner over bakken og i grunne tunneler. Trondheim planlegger tilsvarende, mens Stavanger ser på kombinasjonen av hurtigbusser og lett-jernbane.

Tromsø, høyt nord, har hatt drømmer om en undergrunnsett som løser byens utfordringer med vær og geografi. Men kostnaden gjør det foreløpig til en drøm. Realiteten er at ingen av disse byene kan følge Oslos eksempel på dypbane. Isteden fokuserer de på moderne alternativ: lettvekt-systemet, overjordiske T-baner eller sikkerhet-fokusert busstransport.

Tall og trender

Undergrunnsystemene verden rundt viser hvor stor påvirkning de har på byutvikling. Her er tallene som viser why undergrunnsbaner er viktige og kostbare.

«Undergrunn er ikke eneste løsningen»

Kåre Andersen er prosjektleder for storbystransport i Statens Vegvesen og rådgiver flere norske byer om transportløsninger. Han er klar om at Oslo-modellen ikke er for alle.

"En undergrunn er fantastisk for byutvikling og passengertall. Men den krever størrelse, befolkningstetthet og vedlikehold som ikke alle norske byer kan håndtere økonomisk. Bergen og Trondheim må tenke annerledes — kanskje lettkyndre, kanskje sikre og moderna bussvei. Det er ikke mindre verdifullt, det er bare mindre glamorøst."

Norges multimodale transportfremtid

I 2027 vil Norge sannsynlig ha åpnet noe nytt for transportdelen etter Oslo. Det vil ikke være en undergrunn — den kostnaden er fremdeles for høy. Men det vil være noe: en lett-jernbane, en sikker hurtigbusvei, eller en hybrid-løsning som kombinerer ulike transportmidler.

Fokus er nå på «first-mile» og «last-mile» — det vil si sykkelvei, busseholdeplasser som er nærme og moderne infrastruktur som gjør bybusser og tog attraktiv sammenlignet med egen bil.

En liten undergrunn i Trondheim eller Bergen er ikke umulig, men det vil være langt mindre omfattende enn Oslos. Det er en realistisk fremtid: ikke dypbane overalt, men smartere kombinasjoner av transportformer som til sammen gir samme nytte og attraksjon for urbane mennesker.