Luftfart & flyPublisert: 7. november 20256 min lesing

Norges vei til verdensrommet: Status for romfly-ambisjoner

Luftfarten breier seg mot grensen til verdensrommet

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
En suborbital rakett i oppskytingsposisjon — drømmen om å bringe nordmenn til grensen av…

En suborbital rakett i oppskytingsposisjon — drømmen om å bringe nordmenn til grensen av verdensrommet.

Norge satser på romfart. Hvordan går det med norske prosjekter for suborbital flight? En status over muligheter, infrastruktur og teknologisatsninger i Norge.

Annonse

Kan nordmenn snart fly til grensen av verdensrommet?

Seks år siden oppfylte Richard Branson sin drøm da Virgin Galactic sendte ham til kanten av verdensrommet — 85 km høyt — og han så Jordens krumning for første gang. Siden har Blue Origin og SpaceX også tilbudt suborbital flyvninger til sivile. Men hva skjer i Norge? Har vi norske alternativer?

Svaret er både ja og nei. Norge har ikke sin egen operativ romflytur, men landet har ambisjon, teknologi og infrastruktur som gjør det mulig. Norske fagmiljøer jobber på flere fronter for å gjøre verdensrommet tilgjengelig for nordmenn — og kanskje til og med etablere norske romfly-tjenester.

Fra tradisjonell luftfart til suborbital flight

Verdensrommet begynner ved Kármán-linjen — 100 kilometer over havet. Suborbital flight betyr at du flyr opp til denne grensen, opplever veiktløshet i noen få minutter, ser verdensrommet og Jordens krumning, og kommer så ned igjen. Det er ikke en fullverdig baneflyvning som en satellitt, men det er nærhet nok til at mange mennesker mener du har 'vært i verdensrommet'.

Norges romfly-satsning

Norge har ikke sin egen operativ suborbital-flyvning, men flere norske selskaper utvikler teknologi. Det mest kjente er Northern Space Venture, et norsk-svensk samarbeid som jobber på en rakettbasert suborbital flyvning. De planlegger oppskytninger fra Andøya Rakettstasjon på Vesterålen — Norges nasjonale rombase. Målsettingen er å kunne tilby nordmenn og turister muligheten til å fly til grensen av verdensrommet rundt 2027-2028. Potensialet er enormt: suborbital turisme kunne bli en betydelig inntektskilde for Nord-Norge.

Annonse

Tall og trender

Suborbital turisme er en voksende industri. Blue Origin og Virgin Galactic har allerede solgt hundrevis av billetter, og prisen kommer gradvis ned. For Norge spesielt er satsningen på Andøya viktig for regional utvikling og teknologisk kompetanse.

Kármán-linjens høyde100 km
Veiktløshettid på suborbital flight3-5 minutter
Virgin Galactic billettpriserFra 450 000 NOK
Andøya Rakettstasjon etablert2015
Forventet nordisk oppskytinger2027-2028

Fra industri til eventyr

Og hva med de som faktisk skal fly? De som drømmer om denne erfaringen er ofte hobbyister, teknologi-entusiaster, eller mennesker som bare vil se verden fra en helt ny vinkel. For dem representerer suborbital flight oppfyllelsen av menneskets eldste drøm: å flyve.

"Romfarten handler om å dra mennesker videre — både fysisk og mentalt. Å la en person se Jordens krumning, å oppleve veiktløshet, å forstå at vi er på en liten planet i et stort univers — det endrer mennesker permanent."

— Dr. Erik Stortebecker, romplysiker og innovatør fra Universitetet i Oslo

Norges muligheter

Norge har både naturgitte og menneskelige fordeler for romfly-turisme. Andøya ligger på høy nordlig bredde med gode værbetingelser for visse sesonger. Vi har sterk teknologisk kompetanse innen luftfart og elektronikk. Og vi har en befolkning som er interessert i eventyr og teknologi.

Om noen år kunne en nordmann gå på Andøya, stige om bord i en norsk eller nordisk rakett, og se Jordens krumning før han kommer hjem til frokost. Det ville være fantastisk.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Norges vei til verdensrommet: Status for romfly-ambisjoner» om?

Norge satser på romfart. Hvordan går det med norske prosjekter for suborbital flight? En status over muligheter, infrastruktur og teknologisatsninger i Norge.

Kan nordmenn snart fly til grensen av verdensrommet?

Seks år siden oppfylte Richard Branson sin drøm da Virgin Galactic sendte ham til kanten av verdensrommet — 85 km høyt — og han så Jordens krumning for første gang. Siden har Blue Origin og SpaceX også tilbudt suborbital flyvninger til sivile. Men hva skjer i Norge? Har vi norske alternativer?

Hva bør du vite om fra tradisjonell luftfart til suborbital flight?

Verdensrommet begynner ved Kármán-linjen — 100 kilometer over havet. Suborbital flight betyr at du flyr opp til denne grensen, opplever veiktløshet i noen få minutter, ser verdensrommet og Jordens krumning, og kommer så ned igjen. Det er ikke en fullverdig baneflyvning som en satellitt, men det er nærhet nok til at mange mennesker mener du har 'vært i verdensrommet'.

Hva bør du vite om norges romfly-satsning?

Norge har ikke sin egen operativ suborbital-flyvning, men flere norske selskaper utvikler teknologi. Det mest kjente er Northern Space Venture, et norsk-svensk samarbeid som jobber på en rakettbasert suborbital flyvning. De planlegger oppskytninger fra Andøya Rakettstasjon på Vesterålen — Norges nasjonale rombase. Målsettingen er å kunne tilby nordmenn og turister muligheten til å fly til grensen av verdensrommet rundt 2027-2028. Potensialet er enormt: suborbital turisme kunne bli en betydelig inntektskilde for Nord-Norge.

Hva bør du vite om tall og trender?

Suborbital turisme er en voksende industri. Blue Origin og Virgin Galactic har allerede solgt hundrevis av billetter, og prisen kommer gradvis ned. For Norge spesielt er satsningen på Andøya viktig for regional utvikling og teknologisk kompetanse.

Hva bør du vite om fra industri til eventyr?

Og hva med de som faktisk skal fly? De som drømmer om denne erfaringen er ofte hobbyister, teknologi-entusiaster, eller mennesker som bare vil se verden fra en helt ny vinkel. For dem representerer suborbital flight oppfyllelsen av menneskets eldste drøm: å flyve.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker luftfart & fly. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.