Norsk bistandspolitikk og Norad — en guide

Norsk bistand — bakgrunn og omfang

Norge har vært en av verdens mest sjenerøse bistandsytere målt i andel av bruttonasjonalinntekt (BNI) siden 1970-tallet. Mens FNs mål er at rike land skal bruke 0,7 prosent av BNI på offisiell utviklingshjelp (ODA), har Norge over lengre perioder ligget over dette, og ambisjonen om å nå 1 prosent har stått sentralt i norsk bistandsdebatt.

I 2024 utgjorde det norske bistandsbudsjettet om lag 37 milliarder kroner, tilsvarende ca. 0,73 prosent av BNI. En del av dette er inkludering av utgifter til mottak av asylsøkere i Norge, som telles som ODA etter internasjonale regler — et punkt som er omstridt i bistandsmiljøet.

Norad og Utenriksdepartementet — hvem gjør hva

Norsk bistand forvaltes av to hovedaktører: Utenriksdepartementet (UD) og Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid). UD er det politisk ansvarlige departementet som fastsetter overordnede prioriteringer og inngår avtaler med multilaterale organisasjoner som FN-systemet, Verdensbanken og EU. Norad er det faglige direktoratet som forvalter tilskudd til norske og internasjonale sivile samfunnsorganisasjoner, samt kapasitetsbygging.

I tillegg kanaliseres store summer gjennom Norfund (Investeringsfond for utviklingsland), som gir egenkapital til privat sektor i fattige land, og gjennom Den norske ambassadenettverket, som håndterer bilateral bistand i de prioriterte samarbeidslandene.

Prioriterte sektorer og land

Norsk bistand er konsentrert om utvalgte sektorer og land der Norge har kompetanse og sammenligningsfortrinn.

• Klima og miljø: Norges internasjonale klima- og skoginitiativ (NICFI) — milliardstøtte til bevaring av regnskog i Brasil, Indonesia og Kongo
• Utdanning: Støtte til grunnutdanning i Afrika sør for Sahara
• Helse: Bidrag til vaksineinitiativet Gavi, Global Fund mot AIDS/TB/malaria
• Humanitær bistand: Flyktninghjelpen og Røde Kors — store norskfinansierte operasjoner
• Demokrati og menneskerettigheter: Støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner
• Prioriterte land (bilateral): Etiopia, Mosambik, Tanzania, Palestina, Afghanistan, Myanmar, Ukraina (fra 2022)

Norsk bistand i tall (2024)

En oversikt over fordelingen av norske bistandsmidler i 2024.

Bistand og FNs bærekraftsmål (SDG)

Norsk bistandspolitikk er formelt forankret i FNs 17 bærekraftsmål (SDG), vedtatt i 2015 og med mål om oppnåelse innen 2030. SDG-rammeverket har bidratt til å strukturere norsk bistand rundt mål som bekjempelse av fattigdom (SDG 1), god helse (SDG 3), kvalitetsutdanning (SDG 4), rent vann (SDG 6) og klimatiltak (SDG 13).

Kritikere påpeker imidlertid at SDG-rammeverket er for bredt til å gi reell prioritering, og at det kan gi politikere mulighet til å "SDG-vaske" bistandstiltak som i virkeligheten er motivert av norske interesser. Det har særlig vært debatt om i hvilken grad Norfunds næringslivsstøtte faktisk bidrar til fattigdomsbekjempelse, eller om den primært fremmer norsk eksport.

Er norsk bistand effektiv?

Effektivitetsdebatten er vedvarende i norsk bistandspolitikk. Tilhengere peker på dokumenterte resultater — millioner av barn vaksinert gjennom Gavi, hundrevis av millioner dekar regnskog bevart gjennom NICFI, og betydelige fremskritt i utdanning og helse i norske samarbeidsland. Kritikere, særlig fra høyrepartiene, mener bistanden er for spredt, at for mye går til administrative kostnader og norske konsulentfirmaer, og at giverstyrt bistand kan underminere mottakerlandenes egne institusjoner.

"Vi bruker 37 milliarder og vet ikke nøyaktig hva vi får igjen. Evalueringene er for sjeldne og for overfladiske. Bistand kan gjøre godt, men det krever hardt arbeid å bevise det."

Veien videre for norsk bistand

Norsk bistand er under press fra flere kanter. Den geopolitiske situasjonen — særlig krigen i Ukraina — har ført til at store summer omdirigeres til humanitær støtte i Europa, noe som i praksis reduserer hjelpen til de fattigste landene i det globale sør. Forsvarssatsingen etter NATOs 2-prosentmål vil også legge press på bistandsbudsjettet.

Samtidig er det en voksende erkjennelse av at klimakrisens konsekvenser rammer de fattigste landene hardest, og at klimatilpasning og bistand i stadig større grad flettes sammen. Norges skogsatsing gjennom NICFI er et eksempel på at norsk bistand kan kombinere klimamål med utvikling. Spørsmålet om 1-prosent-målet forblir en politisk kampsak.