Norsk bunad og 17. mai – komplett guide

Bunaden – Norges nasjonaldrakt

Den norske bunaden er mer enn et plagg – den er et levende symbol på nasjonal identitet, lokalkultur og slektsbånd. Hvert år den 17. mai tar hundretusener av nordmenn på seg bunad for å feire grunnlovsdagen, og synet av fargerike, broderte drakter i tog og på torg er en av de mest karakteristiske bildene fra norsk kultur.

Norge er trolig det landet i verden med størst andel av befolkningen som bruker nasjonal folkedrakt ved spesielle anledninger. Tradisjonen strekker seg tilbake til nasjonalromantikken på 1800-tallet, men det er i løpet av de siste hundre årene at bunaden virkelig har blitt folkeeie.

Bunadens historie

Den moderne bunadtradisjonen er i stor grad knyttet til norsk nasjonsbygging fra slutten av 1800-tallet. Kunstnere og kulturpersonligheter som Hulda Garborg var sentrale i å rekonstruere og systematisere folkedraktene. Garborg introduserte det som i dag kalles Hardangerbunaden for kvinner rundt år 1900, og satte dermed i gang en prosess som spredte seg over hele landet.

Tidligere var folkedrakter lokale bruks- og festdrakter, ulikt fra bygd til bygd. Med nasjonalromantikken ble de løftet frem som kulturarv. I dag forvaltes og godkjennes bunader av Bunad- og folkedraktrådet, som ble opprettet av Kultur- og kirkedepartementet for å sikre autentisitet og kvalitet.

Regionale bunader – fra nord til sør

Norge har rundt 450 offisielt godkjente bunadstyper, og variasjonen er enorm. Noen av de mest kjente inkluderer Hardangerbunaden fra Vestlandet, med sine karakteristiske hvite broderte skjorter og svarte stakker for kvinner. Bunad fra Telemark er kjent for sin rike fargebruk og intrikate sømsøm. Nordlandsbunad for menn er en klassisk herre-drakt med blå jakke og sølvknapper.

I Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal finner man bunader med distinkte lokale særtrekk i farge, snitt og broderi. Samefolket har sine egne tradisjonelle drakter – koftene – som er like viktige og verdsatte kulturuttrykk, selv om de teknisk sett ikke regnes som «bunader» i den norske forstand.

• Hardangerbunaden – hvit brodering på svart stoff, kjent for akanthusranke
• Telemarksbunaden – kraftige farger, rød og grønn, rik sømsøm
• Nordlandsbunaden – mørkeblå jakke med sølvknapper for menn
• Rogalandsbunaden – rød stakk og grønt forkle for kvinner
• Oslobunaden – bybunad med enklere snitt, tilgjengelig for Oslo-tilhørige
• Valdresbunaden – grønt og rødt, fra det indre Østlandet

Priser og kjøp av bunad

En komplett bunad med alle tilbehørene – sølvsmykker, skjorte, hodeplagg og sko – er en betydelig investering. Prisene varierer mye etter region, håndverk og sølvmengde, men de fleste ferdige bunader koster mellom 20 000 og 60 000 kroner. Noen eksklusive skreddersydde varianter kan koste over 100 000 kroner.

Det finnes flere måter å skaffe seg bunad på. Husfliden er en av landets største forhandlere med avdelinger over hele landet. Mange velger å sy bunaden selv eller la den skreddersy lokalt. Det er et aktivt bruktmarked, og det er fullt mulig å finne gode brukte bunader hos Finn.no, i bruktbutikker eller gjennom slektninger.

Stell og vedlikehold av bunad

En bunad er et eksklusivt plagg som krever forsiktig behandling. De fleste bunader bør kun renses av profesjonelle tekstilrenseri med erfaring fra bunader – Husfliden og spesialiserte renserier i hele landet tilbyr denne tjenesten. Hjemmevask frarådes på grunn av faren for krymping, bleking og skade på broderi.

Mellom bruk bør bunaden henge i et pustende klesplagg, gjerne i et bunadsposa av stoff fremfor plast. Sølvsmykkene bør oppbevares atskilt og poleres med sølvpuss. Mot møll brukes gjerne lavendel eller møllkuler i skapet. En godt stelt bunad kan vare i generasjoner og gå i arv fra foreldre til barn.

• Rens kun hos godkjente renserier med bunadskompetanse
• Heng i stoffpose, ikke plast, mellom bruk
• Oppbevar sølv atskilt for å unngå riper
• Beskytt mot møll med lavendel eller møllkuler
• Reparer skader og slitte partier med en gang
• Kontroller broderi og sømmer etter hver bruk

17. mai – Norges nasjonaldag

Den 17. mai 1814 ble Norges grunnlov undertegnet på Eidsvoll. I dag feires dagen med barnetog, festtaler og folkefest over hele landet. Oslo-feiringen med barnetoget som passerer Slottet er den mest kjente, men tilsvarende arrangementer skjer i hver eneste norske by og bygd.

Dagen starter ofte med frukost og flagging, og familier kler på seg bunad og går i tog. På ettermiddagen er det gjerne leker, spising av pølser og is, og kaker. Kvelden avsluttes gjerne med russebuss-arrangement eller konserter for de eldre. Det å ha på seg bunad er ikke obligatorisk, men det er blitt en sterk norsk tradisjon som forsterkes for hvert år.

"Bunaden er ikke bare et klesplagg – den er en fortelling om hvem vi er og hvor vi kommer fra."

Bunadens fremtid

Interessen for bunad er sterkere enn på lenge. Yngre generasjoner tar bunaden tilbake som et moteplagg og identitetsmarkør, og sosiale medier gjør at regionale varianter spres og inspirerer over hele landet. Flere bunadforhandlere rapporterer om økt salg og ventelister på skreddersydde alternativer.

Det pågår også diskusjon om inkludering: Hva er bunaden for nordmenn med annen etnisk bakgrunn? Stadig flere velger å ta på seg norsk bunad uavhengig av familieopprinnelse, og det er en utvikling de fleste ser positivt på. Bunaden lever og utvikles som kulturarv.