Norsk fiskefôrindustri — BioMar og Skretting dominerer verdensmarkedet
Bak Norges eventyrlige lakseoppdrettsnæring ligger en like imponerende fôrindustri — og to norskbaserte selskaper styrer mye av den globale markedet.
Fiskefôrproduksjon er en høyteknologisk industri der ernæring, bærekraft og veksteffektivitet kombineres.
BioMar og Skretting er to norskbaserte selskaper som til sammen dominerer global produksjon av fiskefôr til havbruksnæringen. En lite kjent norsk industrisuksess.
Fôret som holder norsk laks i live
Norsk lakseoppdrett er en av landets mest omtalte næringer — men bak den glitrende laksefileten i butikkhyllen ligger en industri som sjelden nevnes i avisoverskriftene: fiskefôrindustrien. Uten avansert, nøye sammensatt fôr ville det ikke finnes norsk oppdrettslaks. Og to selskaper med sterk norsk tilknytning dominerer dette globale markedet: BioMar og Skretting.
Fiskefôr er langt fra en enkel affære. Et velfungerende fôr for laks må balansere proteiner, fettsyrer, vitaminer, mineraler og energi på en måte som gir maksimal vekst med minimal miljøpåvirkning. Råvaresammensetningen har endret seg dramatisk de siste 20 årene — mens tradisjonelt laksefôr i all hovedsak besto av fiskemel og fiskeolje fra villfisk, inneholder moderne fôr i stigende grad soyaprotein, rapsolje, insektmel og encelleprotein.
Denne endringen er ikke tilfeldig — den er en nødvendig respons på at råvaremarkedet for fiskemel har stagnert mens havbruksnæringen har fortsatt å vokse. Innovasjonsevnen til BioMar og Skretting i å utvikle fôrresepter med alternative ingredienser er i dag ett av deres viktigste konkurransefortrinn.
BioMar — det dansk-norske fôrgigantet
BioMar ble grunnlagt i Danmark i 1962, men har siden 1980-tallet hatt en dominerende posisjon i Norge. Selskapet er i dag eid av det danske industrikonglomeratet Schouw & Co, men opererer som en selvstendig enhet med sterk norsk identitet og med Norges viktigste produksjonsanlegg.
BioMar har fabrikker i Norge, Skottland, Spania, Chile, Hellas og Australia — alle land med betydelig havbruksnæring. I Norge har selskapet produksjonsanlegg på blant annet Myre i Vesterålen og Karmøy. Total produksjonskapasitet er i størrelsesorden 1,2 millioner tonn fôr per år globalt.
Selskapet skiller seg ut med sin vektlegging av fôr tilpasset spesifikke produksjonsforhold. BioMars rådgivningstjenester — der fôrspesialister samarbeider direkte med oppdrettere om å optimalisere fôrstrategier — er verdsatt av kundene og bidrar til sterk kundelojalitet.
Skretting — pioneren med norske røtter
Skretting er på mange måter fiskefôrindustriens urfader i Norge. Selskapet ble grunnlagt i Stavanger i 1899 som leverandør av dyrefôr, og gikk inn i fiskefôr allerede på 1960-tallet da lakseoppdrettsnæringen var i sin spede begynnelse. I dag er Skretting eid av den nederlandske agrimat-giganten Nutreco, som igjen er eid av den canadiske selskapet SHV Holdings.
Til tross for at eierstrukturen er internasjonalisert, er Skrettings FoU-senter og mye av den operative ledelsen fremdeles basert i Stavanger-regionen. Selskapets produksjonsanlegg i Stavanger, Averøy og Stathelle er blant de viktigste i Europa.
Skretting er særlig kjent for sin forskning på fôreffektivitet — den mengden fôr som kreves for å produsere ett kilo fisk (fôrfaktoren). I løpet av de siste 30 årene har industrien redusert fôrfaktoren for laks fra over 2,0 til under 1,2, noe som betyr at laks nå er ett av verdens mest fôreffektive husdyr. Skretting har vært en sentral aktør i denne forbedringen.
Kampen om råvarene — bærekraft og innovasjon
Den største utfordringen for fiskefôrindustrien er råvaretilgang. Tradisjonelt ble laksefôr laget av fiskemel og fiskeolje fra pelagisk fisk som sild, lodde og ansjos. Men verdensmarkedet for disse råvarene er begrenset — og kan ikke vokse i takt med en ekspanderende havbruksnæring.
Løsningen har kommet fra to kanter: plantebaserte proteiner og nye marine/mikrobiologiske ingredienser. Soyamel, solsikkeolje og raps er i dag standardingrediens i de fleste laksefor. Men plantebaserte ingredienser mangler de marine fettsyrene omega-3 og omega-6 som gjør laks ernæringsmessig verdifull for forbrukere.
Her kommer innovasjonen inn: BioMar og Skretting investerer begge tungt i forskning på alger (som produserer marine fettsyrer direkte), insektmel (særlig Hermetia illucens — svart soldatflue) og encelleprotein produsert av bakterier og gjær. Disse ingrediensene har potensial til å frigjøre fiskefôrindustrien fra avhengigheten av villfisk-råvarer og samtidig gi et bedre klimaavtrykk.
Fra Norge til Chile og Asia — en global industri
Norge er verdens største lakseprodusent, men havbruksnæringen vokser raskere i andre deler av verden. Chile er verdens nest største lakseprodusent, og BioMar og Skretting har begge store produksjonsanlegg der. I Asia dominerer lakseoppdrett i sjø i Tyrkia og Skottland, men den virkelige veksten er i artsmangfold — reker, tilapia, pangasius og kveite i tropiske farvann.
BioMar og Skretting har begge ekspandert inn i tropisk havbruk, der markeder i Sørøst-Asia og Latin-Amerika er i rask vekst. Konkurrentene er asiatiske selskaper som Thai Union og CP Group, som har hjemmebanefordel i Asia. Den norske kompetansen i laksenæringen er imidlertid et selvstendig konkurransefortrinn — norsk fôrteknologi anses som verdensledende.
Norsk fôrindustris globale suksess er et godt eksempel på hvordan kompetanse bygget opp i én næring (lakseoppdrett) kan overføres til og skape konkurransefortrinn i globale markeder for beslektede produkter.
Fôrindustriens fremtid — presisjon og sporbarhet
Fremtidens fiskefôr vil i økende grad være skreddersydd — ikke én standardresept, men fôr tilpasset den enkelte fiskens utviklingsstadium, helsetilstand, vanntemperatur og produksjonsmiljø. Digital teknologi og sensordata fra oppdrettsanlegg gjør det mulig å optimalisere fôrgiving i sanntid, noe som reduserer svinn og forbedrer fôreffektivitet.
Sporbarhet er et annet voksende krav fra kunder og myndigheter. Forbrukere ønsker å vite hvor ingrediensene i fiskefor kommer fra, og om de er bærekraftig produsert. BioMar og Skretting investerer begge i digitale sporbarhetsplattformer som dokumenterer ingrediensopprinnelse fra leverandør til ferdig produkt.
Den norske fôrindustrien er i en paradoksal situasjon: den er verdensledende i teknologi og kompetanse, men eid av utenlandske konsern. Spørsmålet om fremtidig norsk industriell kontroll over denne strategisk viktige industrien er et tema som debatteres blant næringspolitikere.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Norsk fiskefôrindustri — BioMar og Skretting dominerer verdensmarkedet» om?
BioMar og Skretting er to norskbaserte selskaper som til sammen dominerer global produksjon av fiskefôr til havbruksnæringen. En lite kjent norsk industrisuksess.
Hva bør du vite om fôret som holder norsk laks i live?
Norsk lakseoppdrett er en av landets mest omtalte næringer — men bak den glitrende laksefileten i butikkhyllen ligger en industri som sjelden nevnes i avisoverskriftene: fiskefôrindustrien. Uten avansert, nøye sammensatt fôr ville det ikke finnes norsk oppdrettslaks. Og to selskaper med sterk norsk tilknytning dominerer dette globale markedet: BioMar og Skretting.
Hva bør du vite om bioMar — det dansk-norske fôrgigantet?
BioMar ble grunnlagt i Danmark i 1962, men har siden 1980-tallet hatt en dominerende posisjon i Norge. Selskapet er i dag eid av det danske industrikonglomeratet Schouw & Co, men opererer som en selvstendig enhet med sterk norsk identitet og med Norges viktigste produksjonsanlegg.
Hva bør du vite om skretting — pioneren med norske røtter?
Skretting er på mange måter fiskefôrindustriens urfader i Norge. Selskapet ble grunnlagt i Stavanger i 1899 som leverandør av dyrefôr, og gikk inn i fiskefôr allerede på 1960-tallet da lakseoppdrettsnæringen var i sin spede begynnelse. I dag er Skretting eid av den nederlandske agrimat-giganten Nutreco, som igjen er eid av den canadiske selskapet SHV Holdings.
Hva bør du vite om kampen om råvarene — bærekraft og innovasjon?
Den største utfordringen for fiskefôrindustrien er råvaretilgang. Tradisjonelt ble laksefôr laget av fiskemel og fiskeolje fra pelagisk fisk som sild, lodde og ansjos. Men verdensmarkedet for disse råvarene er begrenset — og kan ikke vokse i takt med en ekspanderende havbruksnæring.
Hva bør du vite om fra Norge til Chile og Asia — en global industri?
Norge er verdens største lakseprodusent, men havbruksnæringen vokser raskere i andre deler av verden. Chile er verdens nest største lakseprodusent, og BioMar og Skretting har begge store produksjonsanlegg der. I Asia dominerer lakseoppdrett i sjø i Tyrkia og Skottland, men den virkelige veksten er i artsmangfold — reker, tilapia, pangasius og kveite i tropiske farvann.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
