Norsk folkemusikk i oppsving

Når røtter blir trender

For tjue år siden skulle folk kanskje skjemmes over å snakke om norsk folkemusikk på festival eller på daten. Det var «gammelt», «tradisjonelt», «utilgjengelig» — kort sagt, ikke trendy. Men noe har endret seg. I dag er Hardingfelen like relevant på en popscene som på en folkefestival. Unge musikere remikser Slåtter-melodier med elektronikk, og sangere som Edvard Drabløs og Stine Dalen drar publikum som kun tidligere kunne drømme om.

Norsk folkemusikk er ikke lenger nostalgi. Det er kulturell identitet som blir omfavnet av mennesker som vil eksperimentere med sitt eget uttrykk.

Hardingfelen: Det norske instrumentet

Den Hardingfelen er ikke bare ett instrument — det er symbol for norsk identitet. Med sitt ekstra sett strenger (sympatisstrenger) som vibrerer under de vanlige strengene, skaper Hardingfelen en lyd som er unik i verden. Ingen annen nasjon har sitt eget folkinstrument som på så grunnleggende måte definerer landets musikale sjel.

Historisk var Hardingfelen ett instrument for bonden og bygdemusikeren. Det var ikke ett instrument som prestisje eller kunstnerutdannelse omgav. Men på det siste året — og især de siste fem årene — har Hardingfelen blitt rehabilitert. Det finnes nå unge, talentfulle musikere som behandler Hardingfelen med samme vakuum som klassisk kunstmusikere behandler fiolinen.

Dette er en endring som skjer langsomt men sikkert, og som betyr mye for norsk musikkal identitet.

Fra slåtter til sampler og synthesizer

Den virkelige revolusjonen i norsk folkemusikk har kommet fra musikere som tar tradisjonelle melodier og tvinger dem inn i moderne kontekster. Elektroniske musikere blander Slåtter-motiver med dubstep og trance. Jazz-musikere tolker klassiske folkemelodier gjennom bebop-linser. Og rognebergtradisjon møter hip-hop.

Bands som Sáiva og To Kill Achilles tar norsk folkemusikk helt seriøst — men de nekter å vise den respekt ved å oppbevare den i formaldehyd. De tumler med den. De velter den. De tvinger den til å snakke nye språk, og overrasken nok: den er levende og fleksibel nok til det.

Samtidig finnes det også unge purister som studerer tradisjonell Hardingfelespillstil intensivt, som om det var høyeste formet for musikal utdannelse. Og det er det, på sitt eget vis.

Tall og trender

Tallene viser at norsk folkemusikk ikke lenger er en nisje.

Ekspertens syn

Vi snakket med Tine Stiansen, folkemusikkpedagog og Hardingfele-spiller.

"Det finnes ikke lenger en diktatorisk trad om hvordan folkemusikk bør framføres. Dagens generasjon tar tradisjonelle melodier som sitt utgangspunkt, men de er ikke fryktet av å gjøre dem deres egne. Det er frigjørende og forfrisende. Og det sikrer at folkemusikken blir levende og relevant for generasjoner som ennå ikke er født."

En musikal renessanse

Norsk folkemusikk står ved en vendepunkt. Det er ikke utdødt tradisjon som bevares i museum. Det er levende kunst som utvikler seg. Og det er vakrere for det.

I årene fremover forventer vi at Hardingfelen og norske slåtter blir enda mer integrert i internasjonal musikkultur. Norske musikere vil fortsette å eksportere sitt eget uttrykk, og verden vil lytte.