Norsk forskning 2026: Tilstand og trender
Analyse av innovasjon og FoU-investeringer

Norsk industri investerer stadig mer i forskning og utvikling
Analyserapport om tilstanden og trendene i norsk forskning og innovasjon. Vi ser på investeringer, sektorer, industriens rolle i FoU-arbeidet og framtidsutsikter.
Tilstanden i norsk forskning
Norge investerer betydelige ressurser i forskning og utvikling, med totale FoU-investeringer på 91,5 milliarder kroner i 2025. Dette utgjør 2,9 prosent av BNP, hvilket er høyere enn OECD-gjennomsnittet. Norges forskning er basert på et samarbeid mellom universiteter, offentlige institutter og privat industri. Universiteter og høgskoler utfører rundt 40 prosent av all forskning, mens industrien utfører om lag 45 prosent. Fokusområdene er energi, helse, marine og miljø. Trenden de siste årene er at industrien øker sin FoU-innsats, spesielt innen digital teknologi og grønn energi.
Viktige forsksektorer
Energisektoren er en av de ledende forskningssektorene, drevet av olje- og gassindustrien samt erneubar energi-satsinger. Medisinsk og helserelated forskning vokser raskt, spesielt innen personlig medisin og bioteknologi. Maritim forskning er også omfattende, med fokus på autonome skip og bærekraftig sjøfart. Digital og AI-forskning ekspanderer i høy hastighet, med fokus på maskinlæring, cybergelsikkerhet og automatisering. Miljø- og klimaforskning får også økt oppmerksomhet, spesielt knyttet til CO2-fangst og grønn teknologi. Flere små og mellomstore bedrifter begynner også å ta del i forskning gjennom innovasjonsprosjekter.
Samarbeid mellom industri og akademia
Et av de viktigste elementene i norsk forskning er samarbeidet mellom universiteter og industrien. Dette samarbeidet skjer gjennom forskernettverk, innovasjonsprosjekter og kliniske studier. Innovative Norge og Norges Forskningsråd finansierer mange slike samarbeidsprosjekter, ofte med både offentlig og privat finansiering. Mange større norske bedrifter har etablert egne FoU-avdelinger i nærheten av universiteter. Dette samarbeidet er kritisk for å omgjøre akademisk forskning til praktiske innovasjoner som kan commercialiseres. Det finnes også flere inkubatorer og akseleratorer som hjelper oppstartsbedrifter basert på forskning.
Tall og trender
Framtidsutsikter og prioriteringer
Regjeringen har prioritert grønn teknologi og digital transformasjon som strategiske FoU-områder for det neste tiåret. Investering i grønn hydrogen og karbonfangst blir sterkt prioritert. Kunstig intelligens og big data-teknologi får også økende fokus, spesielt innen industri 4.0 og autonome løsninger. Samarbeid med internasjonale forskermiljøer blir også mer viktig, spesielt gjennom Horizon Europe-prosjekter. For norsk industri betyr dette at bedrifter som investerer i FoU innen disse områdene, vil få tilgang til offentlig finansiering og samarbeidsmuligheter. En utfordring er å beholde talenter – mange norske forskere emigrerer til større land med større forskningsmiljøer.
Forsker om norsk innovasjonsstrategi
"Norge har muligheten til å bli en global leder innen grønn teknologi og maritim innovasjon. Nøkkelen er å fortsette investering i grunnforskning samtidig som vi sikrer at resultatene kommersialiseres og skaper jobber i Norge."
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Norsk forskning 2026: Tilstand og trender» om?
Analyserapport om tilstanden og trendene i norsk forskning og innovasjon. Vi ser på investeringer, sektorer, industriens rolle i FoU-arbeidet og framtidsutsikter.
Hva bør du vite om tilstanden i norsk forskning?
Norge investerer betydelige ressurser i forskning og utvikling, med totale FoU-investeringer på 91,5 milliarder kroner i 2025. Dette utgjør 2,9 prosent av BNP, hvilket er høyere enn OECD-gjennomsnittet. Norges forskning er basert på et samarbeid mellom universiteter, offentlige institutter og privat industri. Universiteter og høgskoler utfører rundt 40 prosent av all forskning, mens industrien utfører om lag 45 prosent. Fokusområdene er energi, helse, marine og miljø. Trenden de siste årene er at industrien øker sin FoU-innsats, spesielt innen digital teknologi og grønn energi.
Hva bør du vite om viktige forsksektorer?
Energisektoren er en av de ledende forskningssektorene, drevet av olje- og gassindustrien samt erneubar energi-satsinger. Medisinsk og helserelated forskning vokser raskt, spesielt innen personlig medisin og bioteknologi. Maritim forskning er også omfattende, med fokus på autonome skip og bærekraftig sjøfart. Digital og AI-forskning ekspanderer i høy hastighet, med fokus på maskinlæring, cybergelsikkerhet og automatisering. Miljø- og klimaforskning får også økt oppmerksomhet, spesielt knyttet til CO2-fangst og grønn teknologi. Flere små og mellomstore bedrifter begynner også å ta del i forskning gjennom innovasjonsprosjekter.
Hva bør du vite om samarbeid mellom industri og akademia?
Et av de viktigste elementene i norsk forskning er samarbeidet mellom universiteter og industrien. Dette samarbeidet skjer gjennom forskernettverk, innovasjonsprosjekter og kliniske studier. Innovative Norge og Norges Forskningsråd finansierer mange slike samarbeidsprosjekter, ofte med både offentlig og privat finansiering. Mange større norske bedrifter har etablert egne FoU-avdelinger i nærheten av universiteter. Dette samarbeidet er kritisk for å omgjøre akademisk forskning til praktiske innovasjoner som kan commercialiseres. Det finnes også flere inkubatorer og akseleratorer som hjelper oppstartsbedrifter basert på forskning.
Hva bør du vite om framtidsutsikter og prioriteringer?
Regjeringen har prioritert grønn teknologi og digital transformasjon som strategiske FoU-områder for det neste tiåret. Investering i grønn hydrogen og karbonfangst blir sterkt prioritert. Kunstig intelligens og big data-teknologi får også økende fokus, spesielt innen industri 4.0 og autonome løsninger. Samarbeid med internasjonale forskermiljøer blir også mer viktig, spesielt gjennom Horizon Europe-prosjekter. For norsk industri betyr dette at bedrifter som investerer i FoU innen disse områdene, vil få tilgang til offentlig finansiering og samarbeidsmuligheter. En utfordring er å beholde talenter – mange norske forskere emigrerer til større land med større forskningsmiljøer.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





