Norsk forskning 2025-2026 — hvor går det farten?
Analyse av trender, finansiering og gjennombrudd i norsk forskning
Forskningsmiljø og laboratorium
Norsk forsking er i endring. Vi analyserer trender, hovedprosjekter og finansiering. Hva er neste store gjennombrudd fra norske forskningsmiljøer?
Norsk forskning står på et veiskille
Norge har tradisjonelt vært sterkt innenfor marinbiologi, petroleumsteknologi, og medisin. Men verden forandrer seg raskt. Kunstig intelligens, klimateksi, og biotekni setter nye standarder for hva som teller som relevant forskning. Norske institutsjoner må adaptere eller falle bakover. Vi har undersøkt hva som faktisk skjer i norsk forskning nå — hvor pengene går, hva som fungerer, og hvor neste gjennombrudd kan komme fra.
Finansieringen av forskning har økt, men ikke like raskt som i andre lands. Konkurransen om talenter er hard. Og politisk vilje til investering varierer. Likevel finnes det lovende tegn på at norsk forskning finner sin vei inn i framtiden.
Finansiering — hvor går pengene?
Norge bruker 2,2% av BNP på forskning, noe som er høyt internasjonalt men lavere enn Sverige (3,3%) og betydelig mindre enn Sør-Korea (4,8%). Årlig blir cirka 12,3 milliarder NOK investert. Det meste går til universitet og høgskoler, mens private bedrifter investerer mindre i forskning enn i sammenlignbare land. En trend: klimaforskning mottar økende midler, mens tradisjonell petroleumsforskning faller. Det reflekterer både politisk vilje og realiteter i energimarkedet.
Hva er de nye trendene?
Kunstig intelligens og maskinlæring er no-brainers. Flere universiteter bygger AI-senter. Klimaløsninger — både mitigering og adaptasjon — får massive midler. Bioteknologi og presisjonsmedisin er på vei opp. Og der er en interesse i kvantekomputing, selv om det fortsatt er eksperimentell. En overraskelse: humaniora sliter. Historiker og filosofstillinger kuttet. Det er en feil som har longsiktige konsekvenser, men det er realiteten i dag.
Tall og trender
Norsk forskning presterer godt på internasjonale sammenligninger, men veksten stagnerer på noen områder.
Årlig forskningsmidler12,3 mrd NOK
BNP-andel forskning2,2%
Antall forskere32 000
Økning fra 2023 til 20255,8%
Hvor kommer neste gjennombrudd?
Flere områder ser lovende ut. Norwegiske forskere er ledende innenfor havenergi og bølgekraft — dette kan bli stor industri. Medisin innenfor sjeldeneg sykdommer, spesielt på genetisk grunnlag, hvor norske kohorter og medisinsk data er unike ressurser. Og kunstig intelligens for naturvitenskap — å bruke AI til å analysere biologiske data og fysikalske problem. Danmark og Sverige er foran, men Norge har potensial. Det handler om å trekke talenter og investere konsekvent.
Visjon for framtiden
Professor Jan Eirik Nilsen fra Universitetet i Bergen leder flere av Norges beste forskningsmiljøer.
"Norge har ressurser og talent. Spørsmålet er om vi har mot til å investere langsiktig. Forskning tar tid. Vi må slutte med kortsiktige kutt og bygge infrastruktur som varer."
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Norsk forskning 2025-2026 — hvor går det farten?» om?
Norsk forsking er i endring. Vi analyserer trender, hovedprosjekter og finansiering. Hva er neste store gjennombrudd fra norske forskningsmiljøer?
Hva bør du vite om norsk forskning står på et veiskille?
Norge har tradisjonelt vært sterkt innenfor marinbiologi, petroleumsteknologi, og medisin. Men verden forandrer seg raskt. Kunstig intelligens, klimateksi, og biotekni setter nye standarder for hva som teller som relevant forskning. Norske institutsjoner må adaptere eller falle bakover. Vi har undersøkt hva som faktisk skjer i norsk forskning nå — hvor pengene går, hva som fungerer, og hvor neste gjennombrudd kan komme fra.
Finansiering — hvor går pengene?
Norge bruker 2,2% av BNP på forskning, noe som er høyt internasjonalt men lavere enn Sverige (3,3%) og betydelig mindre enn Sør-Korea (4,8%). Årlig blir cirka 12,3 milliarder NOK investert. Det meste går til universitet og høgskoler, mens private bedrifter investerer mindre i forskning enn i sammenlignbare land. En trend: klimaforskning mottar økende midler, mens tradisjonell petroleumsforskning faller. Det reflekterer både politisk vilje og realiteter i energimarkedet.
Hva er de nye trendene?
Kunstig intelligens og maskinlæring er no-brainers. Flere universiteter bygger AI-senter. Klimaløsninger — både mitigering og adaptasjon — får massive midler. Bioteknologi og presisjonsmedisin er på vei opp. Og der er en interesse i kvantekomputing, selv om det fortsatt er eksperimentell. En overraskelse: humaniora sliter. Historiker og filosofstillinger kuttet. Det er en feil som har longsiktige konsekvenser, men det er realiteten i dag.
Hva bør du vite om tall og trender?
Norsk forskning presterer godt på internasjonale sammenligninger, men veksten stagnerer på noen områder.
Hvor kommer neste gjennombrudd?
Flere områder ser lovende ut. Norwegiske forskere er ledende innenfor havenergi og bølgekraft — dette kan bli stor industri. Medisin innenfor sjeldeneg sykdommer, spesielt på genetisk grunnlag, hvor norske kohorter og medisinsk data er unike ressurser. Og kunstig intelligens for naturvitenskap — å bruke AI til å analysere biologiske data og fysikalske problem. Danmark og Sverige er foran, men Norge har potensial. Det handler om å trekke talenter og investere konsekvent.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
