Slik ser norsk forsvarsindustri ut i 2027

Fra rent militær til dual-use

Norsk forsvarsindustri er i en betydelig transformasjon. Historisk har sektoren vært delt inn i streng militære kontrakter på den ene siden og sivile industriell på den andre. I dag endrer denne grensen seg radikalt. Teknologi som ble utviklet for militær bruk—droner, sensorer, datakommunikasjon, autonome systemer—har enorme sivile og kommersielle applikasjoner.

Dette skiftet åpner nye marked og muligheter, men det innebærer også kompleksitet når det gjelder eksport, regulering og etikk.

Tall og trender

Dual-use sektoren vokser raskere enn tradisjonell forsvarsindustri.

Teknologier med høyeste potensial

Droner-teknologi er en åpenlys dual-use kandidat. Militær droner for oppklaring og målsøking har direkte sivile applikasjoner innen infrastrukturinspeksjon, landbruk og logistikk. Norges droneselskaper som Kongsberg og Teledyne legger allerede mange ressurser på sivile markeder. Autonome systemer for navigasjon og beslutningstaking brukes både i militær og sivil kontekst. Cyber-sikkerhet og data-kryptering utviklet for militær kommunikasjon er kritisk for sivil infrastruktur som finans og helsevesen.

"Framtiden for norsk forsvarsindustri ligger i det sivile markedet. Militære kontrakter er viktige, men volumet er begrenset."

Sivile markeder med vekstpotensial

Operatørselskaper som Statkraft og Equinor bruker drone-teknologi for inspeksjon av plattformer og kraftlinjer. Landbruksbedrifter bruker autonome droner for sprøyting og presisjonsdyrking. Logistikkselskaper utforsker drone-leveranser i fjellrike områder som Nord-Norge. Helse- og redningssektoren bruker droner for søk og redning i vanskelig tilgjengelig terreng. Byplanlegging og eiendomsforvaltning bruker droner for kartlegging og overvåking.

Disse markedene er mindre enn militærkunder, men til gjengjeld spredt over flere sektorer og geografier, noe som gir større stabilitet og potensial for skalering.

Eksport og regulering

Hovedutfordringen med dual-use er uklarhet omkring eksportkontroll. Hvis en teknologi er klassifisert som «militær» kan det være meget vanskelig å eksportere den. Men hvis den samme teknologien klassifiseres som «sivil», kan den eksporteres langt lettere. Denne klassifiseringen er ikke alltid tydelig, og det skaper juridisk usikkerhet for norske bedrifter.

Et annet problem er at norske bedrifter konkurrerer med etablerte amerikanske og europeiske aktører som har mer erfaring og større markeder. Norge må finne nisjer hvor vår ekspertise er unik.

Strategisk retning fram til 2027

For å lykkes må norsk forsvarsindustri investere i FOU, spesielt innen AI, robotikk og autonome systemer. Staten må også gi bedre vilkår for export av dual-use produkter gjennom klarere reguleringer og eksportstøtte. En sterk forsvarsindustri vil være viktig for norsk sikkerhet og økonomi, men potensialet ligger i sivile marked.

En realisme er at Norge vil fortsatt være avhengig av militære kontrakter fra Norge og NATO-allierte for å holde kompetansen vedlike. Men sivile applikasjoner vil være hvor veksten skjer.