Norsk hverdagsmat da og nå — hvordan spisevaner har endret seg 100 år

Hva spiste bestemor, og hva spiser vi nå?

Hvis du reiste tilbake 100 år i tid ved middagsbordet til en norsk familie i 1924, ville du møte mat som både du ville gjenkjenne — og være helt forvirret av. Tørrfisk, rotegrøt, og lefse var daglig kost. Frukt var en sjeldenhet. Kjøtt var for søndager. Innlagrede grønnsaker fra høsten var en frelsesbrikke gjennom vinteren.

Et hundreår senere, i 2024, sitter vi med internett-bestillinger fra thailandske restauranter, agurkesalater som hvis fra Spania, og kaffe som cost tre ganger mer enn det norske snittlønnen var per time på 1920-tallet. Mat har blitt både mer mangfoldig — og på en måte, mindre norsk.

Men har alt endret seg? Vi har snakket med mathistorikere og drevet arkivforskning for å sammenligne hva nordmenn spiste i 1924, 1974 og 2024. Spoiler: noen av de beste matvaren fra det gamle tiden duger helt fint i dag.

Tall og trender

I 1924 spiste gjennomsnittlig nordmann omkring 3200 kalorier daglig — nødvendig for fysisk krevende arbeid. I dag er det omkring 2000 kalorier. Fiskekonsumet har gått ned med 40% på de siste 50 årene, tross at Norge er en fiskenasjon. Samtidig har import av matevarer gått fra omkring 5% til omkring 80%. Nordmenn spiser omkring 60 kilo mat per person per år i dag, sammenlignet med omkring 120 kilo i 1950.

Hva har vi mistet — og vunnet?

En mathistoriker reflekterer over århundrets matreisen.

"Vi har vunnet variasjon og tilgjengelighet — men vi har mistet forbindelsen til sesongene og til hvor maten kommer fra. Bestemor spiste det som var aktuelt, når det var aktuelt. Vi spiser det samme året rundt fra hele verden."

1924 — råvaror, rotgrøt og resignasjon

En vanlig norsk familie i 1924 spiste tørrfisk og rotegrøt flere ganger i uken. Fisk var billigt, bonden hadde det på lager, og det holdt seg lenge. En typisk helgmat var leverpostei eller sild. Brød ble bakt hjemme, og poteter var grunnlaget for nesten hver middag.

Kjøtt var dyrt, så det ble forbeholdt helger eller spesielle anledninger. Lammekjøtt fra egen sau, svinenekk fra husdyrene, eller kylling fra høna som ikke lenger la egg. Selvdyrket grønnsaker som løk, kål og rotfrukter ble lagret i kjelleren for vinteren.

Søtt var en sjeldenhet — bare på konfirmasjon, jul eller mors fødselsdag. Frukt var importert fra Danmark eller Sverige, dyre og små. Og kaffe? Det var en luksusitem som bare velstående familier kunne ha hver dag.

Det hele handler om tilgjengelighet. Nordmenn spiste ikke tørrfisk og rotegrøt fordi de var gourmet — de spiste det fordi det var det som var tilgjengelig, billigst og lettest å lagre.

1974 — kjøleskap, eksotiske oppfinnelser og frosset pizza

Et halvt århundre senere, i 1974, var hverdagsmaten helt annerledes. Kjøleskapet — som ble vanlig i norske hjem rundt 1960-tallet — endret alt. Nå kunne du lagre ferskt kjøtt, og kjøtt ble en daglig vare, ikke bare søndagskost.

Det var også tiden av «eksotiske» ting som pizza, hamburger og McDonald's som begynne å komme til Norge. For det første gang kunne du få «utenlandsk» mat fra en restaurant. Et kjente norsk måltid kunne være: høyrehals, potet, og en grønnsaksuppe. Men også: ristet fiskegrateng med løk og ost.

Frukt ble mer vanlig grunnet bedre transport. Eppler fra egen hage eller fra Sverige var mindre sjelden. Og syltetøy var fortsatt laget hjemme, ikke kjøpt i butikken.

Et helt nytt fenomen — frosne matvarer — ble populære. Frosne grønnsaker gjorde det mulig å ha grønnsaker året rundt. Og så — frosne pizza. Den første frosne pizzaen dukket opp i Norge rundt 1970-tallet og revolusjoner hvordan familier spiste på fredagkveld.

2024 — globalt kjøkken, sosiale medier og avocado på brødskiven

I dag spiser nordmenn sushi for middag, pasta som tilbehør, og drikker flat white i stedet for kaffe. Vår mat er globalisert. En «norsk helgmat» kan være meksikanske tacos eller thai curry — ting som ville vært helt eksotisk for bestemor.

Sosiale medier har også endret måten vi tenker på mat. Det er ikke nok at maten er god — det må se bra ut på Instagram. Avocado toast, açai-boller, og «healthy» smoothie-bowls er nå vanlige. Det ville bestemoedre sett som rusing.

Men samtidig: det finnes en motstands bevegelse mot alt dette globaliseringen. Lokale råvarer, «farm-to-table»-restauranter, og «slow food»-bevegelsen har gjort at noen mennesker har vendt tilbake til enkle, tradisjonelle nordiske retter. Rotegrøt og tørrfisk har faktisk gjort en liten comeback.

Og så er det allergi- og diettbehov. Veganisme, glutenfrihet, og allergivennligmat er nå helt vanlig i norske hjem — noe som ville vært helt utenkelig i 1924 eller til og med 1974.