Norsk mateksport i vekst - hvem tjener?

Norsk mat er et vellykket eksportprodukt

Norsk mat har blitt et merkenavn på verdensmarkedet. Fra fisk og sjømat til kjøtt, meieriprodukter og spesialiteter, norske produsenter har etablert seg som leverandører av høy kvalitet. Etterspørselen vokser, og norsk mateksport er nå en av våre viktigste eksportnæringer.

Men ikke alle tjener like mye på denne veksten. Mens noen produsenter og bedrifter har bygget seg opp som sterke merkevarer, er andre fortsatt produsentbutikker som lever på lavere marginer. Denne analysen ser på vinnerne, taperne og mulighetene som ligger foran.

Med global tilslutning til norsk mat som tegn på høy kvalitet, er det interessant å se hvor mye av verdien som blir værende i Norge, og hvor mye som forsvinner til mellommenn og distributører.

Tall og trender

Norsk mateksport har vokst jevnt over flere tiår, og spesielt siden 2015 har veksten vært sterk. Fisk og sjømat dominerer, men også kjøtt og meieriprodukter er såkalte volumnæringer. De mest lønnsomme produktene for norske produsenter er spesialprodukter med høy merkevalueverdi.

Sjømat - vinneren på eksportmarkedet

Norsk laks, torsk og ørret har blitt kjenning på verdensmarkedet. Sjømatindustrien har investert mye i merkevarubygging og sertifikering, og norsk fjord laks selges til premiumpriser i de rikeste markedene.

"Sjømateksport er ikke lenger bare om volum. Vi konkurrerer på kvalitet, bærekraft og merkenavn. En norsk-sertifisert laks kan selges til dobbelt prisen av en importert laks med samme størrelse og egenskaper."

Kjøtt- og meierisektor - fortsatt stor, men utfordret

Norsk kjøtt og meieriprodukter er også etterspurt, men denne sektoren møter sterkere internasjonal konkurranse enn sjømat. Norske kjøttprodusenter kan oppnå høyere priser fordi de har gode dyrevelferds- og miljøstandarder, men volumeksporten er ikke så stor som sjømat.

Spesialprodukter som brunost, norsk ost og kjøttdelikatesser har høyere marginer og er mer lønnsomme enn volumprodukter. Bedrifter som klarer å bygge internasjonale merkevarer tjener betydelig mer enn de som selger som leverandører til internasjonale kjeder.

Verdikjeden - hvem tjener hva

En av de store utfordringene for norske matprodusenter er verdikjededivisjonen. Når laks går fra Norge til finværer og deretter til forbrukeren, er det mange ledd som tar sin andel. Distribuører, detaljister og restauranter kan ta større marginer enn produsenten selv.

Bedrifter som klarer å gå direkte til konsument, enten gjennom egne merkevarer eller gjennom B2B-forhold til restaurantkjeder, oppnår betydelig høyere lønnsomhet. Dette er årsaken til at vi ser en veksttrend av norske matbedrifter som bygger opp egne merkevarer og distribusjonskanaler.

Muligheter for økt verdiskapning

Norsk mateksport vil fortsette å vokse fordi etterspørselen etter norsk kvalitet er sterk og bærekraftig. De bedriftene som tjener mest er de som har bygget merkevarer og som eier sine distribusjonskanaler.

For norske matprodusenter ligger muligheten i å bevege seg oppover i verdikjeden. I stedet for å bare selge råvare og halvfabrikata til internasjonale kjeder, kan norske bedrifter tjene mer ved å tilby ferdigprodukter, oppskrifter og opplevelser som knytter seg til deres norske opprinnelse og kvalitet.