Slik er det å drive norsk mateksport

Et møte med norske matgründere

Mens mange tenker på norsk eksport som olje og fisk, blomstrer det en mindre kjent, men like viktig del av norsk næringsliv: gründere som eksporterer bearbeidet mat og spesialprodukter verden rundt. Vi besøkte tre norske matgründere for å forstå hvordan de klarer det.

Fra små, handmade-produkter til større fabrikk-operasjoner, norske matgründere konkurrerer globalt med kvalitet, innovasjon og autentisitet.

Tall og trender

Norsk mateksport er en milliard-industri som stadig vokser. Norske mat- og drikkeprodukte har slått gjennom globalt.

Tre historier fra norske matgründere

FRSK HAAVET: Et lite lag av damer fra Vestlandet som lager tradisjonell norsk brunost og ystkrem med gamle oppskrifter. De eksporterer nå til 12 land i Europa og Asia. 'Det var ikke planlagt,' forteller grunder Ingrid, 'men når produktet vårt fikk oppmerksomhet fra japanske importører, kunne vi ikke si nei.'

FISKEKAKEFABRIKKEN A/S: En familiebedrift som har produsert fiskekaker i tre generasjoner. De eksporterte først til USA, deretter til Canada og Sverige. I dag leverer de fiskekaker til restauranter og matbutikker over hele verden.

NORSKE DRIKKER: Et mindre bryggeri i Trøndelag som lager premium friskpresset juicer med norske frukt. De eksporterer gjennom en distributør i London som dekker hele Storbritannia og Skandinavia.

"Norsk mat har en unik historie og kvalitet som folk verden rundt verdsetter. Hvis du kan fortelle den historien godt, kan du selge hva som helst."

Utfordringer ved å eksportere norsk mat

Eksport er ikke lett. Toll, regulering, logistikk, og markedsføring er alle dyre og kompliserte. Alle tre bedriftene vi snakket med nevnte at de første årene var økonomisk tøffe. Mange måtte låne eller få investorer for å komme i gang.

En annen utfordring er å holde prisen lav mens man opprettholder kvalitet. Norske arbeidslønninger er høye, som gjør produksjonen dyr sammenlignet med konkurrenter i Øst-Europa. Norske gründere må derfor fokusere på premium-segment og differensiering.

Tips fra de som har gjort det

De norske matgründerne vi intervjuet hadde følgende råd for nye eksportører: 1) Start lokalt, bevis konsept hjemme først. 2) Finn partnere i målmarkeder — direkteksport er dyrt og komplisert. 3) Fortell din historie; norske produkter selger seg selv hvis fortellingen er god.

4) Investér i design og merkevarebygning fra starten. 5) Bruk sosiale medier og internett til å bygge brand før du går globalt. 6) Forbered deg på at gjennombrudd tar tid — de fleste tok 3-5 år før de så betydelig vekst.

Norsk mat har stort potensial

Norske matgründere har vist at det er mulig å konkurrere globalt med høy-kvalitets, autentiske produkter. Markedet for norsk mat og spesialprodukter vokser, og nye gründere oppfordres til å prøve seg.

Hvis du har en idé til et matprodukt, og lyst til å dele det med verden, finnes det endeløse muligheter og støtte fra organisasjoner som Innovasjon Norge.