Trollkyndige helgener og norske mellomverdener

Når kristendom møtte trollskapen

Da kristendommen spredte seg til Norge på 900-tallet, møtte den en rik spirituell tradisjon fra tusenvis av år. Den gamle troen forsvant ikke — den smittet av på kristendommen selv.

Norske helgener ble tilskrevet magiske egenskaper. Sankt Olav kunne kontrollere været. Sankt Sunniva hadde mystiske krefter knyttet til naturen.

Denne blandingen av kristen helgenkult og forkristen åndeverdentro er unik og spesielt norsk, og farger folkeminnene den dag i dag.

Tall og trender

Norsk folklore og spiritualitet er i dag gjenstand for økende akademisk og kulturell interesse.

Magiske helgener fra Norges fortid

Sankt Olav er Norges skytshelgen og tilskrives enorme magiske krefter — han kunne bo under vann, kontrollere vind og værfenomener.

Sankt Sunniva fra Selje var helgen hvis helledom kunne kurere sykdom og som ble tilbedt sammen med gamle fruktbarhetsgudinnen.

Sankt Halvard skal ha ressurert fra døden for å bevise sin uskyld — en kraft som falt sammen med eldre oppstandelses­myter.

Sankt Tore ble tolket som kristen versjon av troll-gutten — helgenene ble ofte påkledt gamle mytologiske personligheter.

"De gamle norske helgenene er kristendom og trollskapen flettet så tett inn i hverandre at du ikke kan skille det ene fra det andre."

Mellomverdener: Nisser, gjetter og underjordiske folk

I norsk folklore finnes vesner som lever mellom menneskers verden og den rent åndelige verden. Nissen på låven, fylgjesne som fulgte familiens slekt.

Gjettene var underjordiske folk i fjell og marka. De var ikke onde, men møte kunne være både magisk og farlig.

Huldrefolket lever under jorden og i dyptskogen. Deres tid forløper helt annerledes — tre timer hos Huldrene kunne være et århundre ute.

Helligdommer og kraftplasser

Gjennom hele Norge finnes helligdommer — kilder, grotter, steiner — med helende eller spirituell kraft. Mange var hellige både før og etter kristendommen.

Selje var viktig pilegrimssted hvor både kristne og hedninger søkte helbredelse. Pilegrimer kom fra hele Norden til de hellige kildene.

Mange steder kombinerer kristen mariakult med eldgamle fruktbarhetskult — Madonnabildet og den gamle gudinnen blir ofte det samme i folkeminnet.

Arven fra trollskapen i dag

Selv i moderne tid lever den gamle norske troen videre i små ritualer. Folk legger fortsatt ned melk for nissen, og nordmenn har nær forhold til natur­steglasserne.

Moderne forfattere og kunstnere trekker på denne rike tradisjonen. Forfattere gjenbeloverer nissetradisjonene til nye generasjoner.

Kanskje det viktigste arvet er respekten for det mystiske og magiske — en respekt som gjør nordmenn til et folk som ikke helt tror verden kan forklares av vitenskap alene.