Truet norsk natur og biomangfold — hva er situasjonen i 2025?

Norsk natur under press

Norge fremstilles gjerne som et land med uberørt natur — og det er sant at vi har store, relativt intakte naturområder sammenlignet med resten av Europa. Men under overflaten er norsk natur under betydelig press. Artsdatabanken, som administrerer Norges rødliste for arter, vurderte 23 656 arter i 2021. Av disse ble 4 957 vurdert som truet eller nær truet — 21 prosent av alle vurderte arter.

Dette plasserer Norge ikke langt unna det globale snittet, der FNs Naturpanel (IPBES) anslår at én million av jordens estimerte åtte millioner arter er truet med utryddelse. Naturkrisen og klimakrisen er tett sammenvevd: klimaendringer forsterker naturødeleggelse, og ødelagte økosystemer er dårligere til å dempe klimaendringene.

Norsk rødliste 2021: hva sier den?

Artsdatabanken utgir rødlisten for norske arter hvert sjette år. Listen kategoriserer arter fra «Livskraftig» til «Regionalt utdødd» etter IUCNs kriterier. Her er nøkkeltallene fra 2021-listen:

Årsaker til tap av biomangfold

Den største enkeltdriveren for tap av artsmangfold i Norge er arealbruksendringer — at leveområder bygges ned, dreneres, hogges eller på annen måte endres slik at artene ikke lenger finner livsgrunnlag. Veibygging, hytteutbygging, jordbruksintensivering og skogsdrift er viktige faktorer.

Klimaendringer er en stadig viktigere driver. Fjellarter presses oppover og ut av sine leveområder ettersom skoggrensen stiger. Marine arter migrerer nordover. Isavhengige arktiske arter som isbjørn, hvalross og ismåke er direkte truet av havisreduksjonen. Forurensning, fremmede arter og overbeskatning er andre viktige faktorer.

Vindkraftkonflikt og naturinngrep

Utbygging av landbasert vindkraft har vært en av de mest kontroversielle naturpolitiske debattene i Norge. Vindkraftanlegg beslaglegger store arealer i fjell og kyst — noen av Norges mest verdifulle naturtyper for fugl og vilt. Høyesterettsdommen om Fosen-anlegget i 2021, som slo fast at konsesjonen krenket samiske rettigheter, satte søkelys på bredere naturhensyn i vindkraftpolitikken.

NVE og Miljødirektoratet har skjerpet kravene til naturkartlegging i vindkraftprosesser. Flercriteria-analyser som veier naturverdier mot energibehov er nå obligatorisk. Debatten har aksellerert overgangen mot havvind og solenergi som mer naturvennlige alternativer.

Kunming-Montreal og Norges naturforpliktelser

I desember 2022 vedtok verden Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework — en historisk naturavtale som forplikter land til å verne 30 prosent av land- og havarealer innen 2030 (30x30-målet). Norge signerte avtalen og har styrket arbeidet med å identifisere og verne viktige naturområder.

I dag er om lag 17 prosent av Norges landareal vernet (nasjonalparker, naturreservater m.m.), men kvaliteten på vernet varierer. Mange nasjonalparker er fjell- og isbreområder med relativt lavt artsmangfold. Det biologisk rikeste arealet — edelløvskog, kystmyr, gammel granskog — er fortsatt underrepresentert i vernearbeidet.

Hva gjøres — og hva bør gjøres?

Miljødirektoratet og Statsforvalterne jobber med restaurering av ødelagte naturtyper: myr, elver, edelløvskog og kystlandskap. Stortinget vedtok i 2023 en naturplan som setter konkrete mål for arealbevaring og restaurering. Naturfondet (BN Bank og private givere) finansierer lokale naturrestaureringsprosjekter.

Insektenes tilbakegang er særlig bekymringsfull. Norske pollinerende insekter er avhengige av blomsterrike enger og kanter — noe som blir stadig sjeldnere i det moderne jordbrukslandskapet. Bønder som legger til rette for insektrike blomsterstriper og naturkanter, kan søke om SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i landbruket) fra kommunene.

Hva kan du som enkeltperson gjøre?

Engasjement for norsk natur er ikke forbeholdt biologer og aktivister. Registrer funn av planter, sopp og dyr i Artsobservasjoner.no — dataene brukes av Artsdatabanken i forskning og forvaltning. Meld deg inn i Norsk Ornitologisk Forening, WWF Norge eller Naturvernforbundet. Velg mat og treprodukter med sertifisering (MSC-fisk, PEFC/FSC-skog).

Politisk engasjement er avgjørende: naturmangfold er i stor grad et politisk spørsmål om arealbruk og regulering. Kommunale planer og reguleringsplaner er der de viktigste beslutningene om lokal natur tas — og disse prosessene er åpne for allmennhetens innspill.