Norsk skole 2025: Hvor stort er leksepresset egentlig?

Leksenes dilemma

«Mamma, jeg er så lei av lekser.» Det høres langt oftere enn før. Norske skoleelever bruker mer tid på lekser nå enn på 1990-tallet, og foreldre rapporterer økende frustrasjon over både mengde og kompleksitet.

Men er det et reelt problem, eller er det bare at vi som foreldre har høyere forventninger? Hva sier forskningen om optimal leksebelastning? Og finnes det strategier som faktisk virker for å holde motivasjonen oppe?

Vi har snakket med lærere, forskere, og foreldre som kjemper kampen i stuedagen hver dag.

Hva sier forskningen?

Internasjonale studier, blant annet fra University of Michigan og australske University of Melbourne, antyder at lekser opptil rundt 45–60 minutter per dag for ungdomsskoleelevere kan være gunstig for læring. Over det går resultatet ned — mer lekser fører ikke til bedre karakterer, men til økt stress.

I Norge tegner tallene et bekymringsfullt bilde. En undersøkelse fra Universitetet i Bergen fra 2024 viste at elever i 6.–7. klasse bruker i gjennomsnitt 2,5 timer per dag på lekser — langt over det internasjonale anbefalinger. Pressionen øker når elever nærmer seg eksamen.

Psykolog og forsker Knut Løland fra NTNU forteller at overdreven leksebelastning korrelerer med angst, søvnproblemer og dårligere akademisk prestasjon på lang sikt. «Når barn er uttrykt av lekser, mister de energi til å utvikle andre kritiske ferdigheter,» sier han.

Hvordan håndterer norske skoler det?

Noen norske skoler har begynt å sette grenser. Eidsvoll kommune innførte fra høsten 2025 et eksplisitt leksebud — ikke mer enn 60 minutter per dag for 1.–4. klasse. Bergen har introdusert «leksefreie fredager.» Men disse initiativene er fortsatt unntaket snarere enn normen.

Mange lærere står selv i konflikten. De får press fra både ledelse og foreldre om å gjøre mer lekser, men vet selv at det virker kontraproduktivt. En lærer fra Oslo sier: «Vi vet at lek virker bedre enn lekser, men systemet forventer lekser som bevis på arbeid.»

Skolen står også overfor et målespørsmål. De globale standardiserte testene (PISA, TIMSS) brukes ofte som rettferdiggøring for økt arbeidsmengde. Men forskning viser at land med mindre lekser — som Finland og Danmark — scorer like høyt eller høyere på disse testene.

Tall og trender

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at gjennomsnittlig leksetid for norske barn har økt 35 prosent siden 2010. Stress- og angstproblemer blant barn har økt parallelt — og lekser nevnes som en toppfaktor. På samme tid viser Norges Forskningsråd at land som reduserer leksemengde ser forbedring i både trivsel og resultater.

Slik holder du motivasjonen oppe

«Første regel: Lekser er verktøy, ikke straff,» sier Knut Løland. «Som forelder kan du validere barnet når det sliter, hjelpe med struktur (ikke svar), og si nei til overdrevne forventninger. Hvis barnet bruker mer enn en time på lekser som skal ta 20 minutter, er det et tegn på at barnet trenger en pause — ikke mer arbeid.»

"«Lekser er verktøy, ikke straff. Som forelder kan du sette grenser og si nei til overdrevne forventninger.»"

Konklusjon: Det er tid for endring

Norsk skole må ta stilling til det økende leksepresset. Forskning viser klart at mindre lekser ikke fører til dårlige resultater — tvert imot.

Som foreldre kan dere være agenter for endring: Ha samtaler med lærere, spør etter leksepolitikken på skolen, og sett grenser hjemme. «Nei, vi gjør ikke mer lekser i dag» er en fullstendig gyldig setning.

For barna handler det om å restituere følelsen av at skolen er et sted å lære og vokse, ikke bare et sted å bli fylt med oppgaver. I 2025 er det mulig — vi må bare velge det.