Sosiale medier og regulering i Norge — hva skjer?

Bakgrunn — fra selvregulering til lovgivning

I lang tid var sosiale medieplattformer i stor grad selvregulerende. Plattformene selv bestemte hvilke regler som gjaldt for innhold, hvem som ble utestengt og hvordan annonsering fungerte. Fra midten av 2010-tallet begynte lovgiverne — særlig i EU — å reagere på konsekvensene: spredning av feilinformasjon, manipulering av valg, hatefulle ytringer og brudd på personvern.

Etter at GDPR (General Data Protection Regulation) trådte i kraft i 2018 og strammet inn reglene for personvern og databehandling, kom EU med det som mange omtaler som neste generasjon plattformregulering: Digital Services Act (DSA) og Digital Markets Act (DMA). Norge er forpliktet til å implementere disse gjennom EØS-avtalen.

Det norske Datatilsynet er det nasjonale tilsynsorganet for personvern, og Medietilsynet har ansvar for innholdsregulering og mediepolitikk. Begge spiller viktige roller i det fremvoksende tilsynslandskapet.

Digital Services Act (DSA) — nytt regime for plattformer

DSA er EUs regelverk for digitale tjenester og trådte i kraft for store plattformer (VLOP — Very Large Online Platforms) i august 2023. Det gjelder plattformer med over 45 millioner månedlige brukere i EU/EØS. Det inkluderer blant annet Facebook, Instagram, TikTok, X (tidligere Twitter), YouTube, Google Search og Amazon.

DSA stiller en rekke krav til disse plattformene: de må gi brukerne klare muligheter til å klage på innholdsfjerning, de er forpliktet til å gi forskere tilgang til data, de må gjennomføre og publisere risikovurderinger for systemiske risikoer (spredning av feilinformasjon, valgpåvirkning), og de kan ikke drive med såkalt "dark patterns" som manipulerer brukerne.

Håndheving av DSA mot de største plattformene er lagt til EU-kommisjonen direkte. For mindre plattformer er det nasjonale myndigheter — i Norges tilfelle primært Medietilsynet — som har tilsynsansvar. Bøter kan utgjøre inntil 6 prosent av global omsetning.

Datatilsynet — Norges personvernvokter

Datatilsynet er den norske tilsynsmyndigheten for personvern og GDPR-regelverket. Tilsynet er uavhengig av regjeringen og kan ilegge bøter til virksomheter som bryter personvernreglene. Norges største GDPR-bot så langt ble ilagt Grindr (dating-app) for ulovlig deling av sensitive personopplysninger.

Datatilsynet behandler klager fra enkeltpersoner om brudd på personvernet, fører tilsyn med offentlige og private virksomheter, og veileder om etterlevelse av regelverket. De siste årene har tilsynet særlig hatt fokus på barn og unges digitale rettigheter, cookies og samtykke, og bruk av kunstig intelligens.

Datatilsynet samarbeider tett med de andre europeiske personvernmyndighetene gjennom EDPB (European Data Protection Board). Saker som involverer multinasjonale selskaper behandles ofte av tilsynsmyndigheten i landet der selskapet har sitt europeiske hovedkvarter — for mange tech-giganter er dette Irland.

AI-innhold og regulering — et umodent felt

AI-generert innhold på sosiale medier er en raskt voksende utfordring for regulatørene. EUs AI-forordning (AI Act), som ble vedtatt i 2024, setter krav til merking av AI-generert innhold — særlig "deepfakes" og syntetiske media. Forordningen er under innføring i EØS-landene.

DSA krever at plattformer tar grep mot AI-generert innhold som utgjør en systemisk risiko. Meta og TikTok har innført egne merkingsordninger for AI-generert innhold, men håndhevingen er ujevn. Medietilsynet i Norge har pekt på at automatisk merking av AI-innhold er teknisk krevende og at det er behov for bedre standarder.

Norske myndigheter har ikke innført særnorsk lovgivning om AI-innhold på sosiale medier utover det EØS-regelverket krever. Kulturdepartementet og Digitaldepartementet har hatt på høring forslag om norsk implementering, og en rekke høringsinstanser — blant annet Presseforbundet og Datatilsynet — har kommentert.

Regulering av sosiale medier i tall

Nøkkeltall fra norsk og europeisk medieplattformregulering:

Barn og unge — et prioritert område

Et sentralt tema i norsk og europeisk regulering av sosiale medier er barn og unges rettigheter og sikkerhet. DSA inneholder særlige bestemmelser om at plattformer ikke kan profilere mindreårige for annonsering, og at algoritmene ikke skal eksponere mindreårige for skadelig innhold.

Datatilsynet og Medietilsynet har hatt felles satsinger på digital kompetanse og barn og unges rettigheter. Det er gjennomført tilsyn med plattformer om hvorvidt de innhenter gyldig samtykke fra brukere under 15 år. Aldersgrenser og aldersverifisering er et tema som diskuteres aktivt — det er krevende å gjøre effektiv aldersverifisering uten å skade voksne brukeres personvern.

Hva skjer fremover?

Reguleringslandskapet for sosiale medier vil fortsette å utvikle seg raskt. EUs AI Act er under gradvis innføring og vil stille ytterligere krav til plattformer fra 2025 og 2026. DMA (Digital Markets Act) retter seg mot de aller største "gatekeeper"-plattformene og handler om konkurranse og åpne markeder, ikke innhold.

I Norge er det politisk debatt om særnorsk regulering av sosiale mediers påvirkning på demokratiet — blant annet om algoritmetransparens og krav til norskspråklig innholdsmoderering. Det er imidlertid lite sannsynlig at Norge vil vedta regulering som bryter med EØS-forpliktelsene. Nordmenns forventning om digitale rettigheter vil trolig øke, og rollene til Datatilsynet og Medietilsynet vil bli viktigere.