Statsbudsjettet og næringslivets rammevilkår

Bakgrunn og status

Statsbudsjettet for 2025 ble lagt frem av regjeringen den 7. oktober 2024 og inneholder en rekke tiltak som direkte påvirker næringslivets rammevilkår. Det overordnede budskapet fra regjeringen er at budsjettet gir 'trygghet for folk, trygghet for landet og utvikler hele Norge'. For næringslivet er den viktigste enkeltendringen avviklingen av den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften som ble innført i 2022.

Den ekstra arbeidsgiveravgiften på inntekter over 750 000 kroner ble innført som et midlertidig tiltak i krisetid. For 2025 er den avviklet, noe som representerer en direkte lettelse for norske bedrifter med vellønnede ansatte. Samlet netto skatte- og avgiftslettelse fra regjeringens forslag er 18,1 milliarder kroner fullt innfaset – men mye av dette er nettopp bortfallet av den ekstra arbeidsgiveravgiften. Utover dette er netto lettelse om lag 6,1 milliarder kroner.

De viktigste endringene for næringslivet

Statsbudsjettet 2025 inneholder disse sentrale næringslivspåvirkende endringene:

• Avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift: Den midlertidige avgiften på lønnsinntekter over 750 000 kr avvikles fra inntektsåret 2025. Gir direkte besparelse for bedrifter med høyt lønnede ansatte.
• Klimaavgift økes: Klimaavgiften på ikke-kvotepliktige utslipp økes med 16 prosent utover prisstigning – som del av regjeringens plan om å nå 2 000 kr/tonn CO2 i 2030. Påvirker bedrifter i transport, landbruk og prosessindustri.
• Naturressursskatt vannkraft: Naturressursskatten økes – til fylkeskommunene 0,21 øre/kWh og til kommunene 1,13 øre/kWh. Viktig for kraftprodusenter.
• Innstramming i rentebegrensningsregler: Endringer i reglene for fradrag for rentekostnader i konsernforhold – relevant for selskaper med internasjonal kapitalstruktur.
• Økt næringsrettet FoU: Skattefunn-ordningen videreføres og styrkes, slik at SMB-er lettere kan finansiere forskning og utvikling med skattelettelser.

Tall og trender

Oversikt over de viktigste næringslivsrettede tallene i statsbudsjettet 2025:

Næringslivets reaksjoner

NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) mottok avviklingen av ekstra arbeidsgiveravgift positivt og karakteriserte det som et viktig signal om at regjeringen lytter til næringslivet. Virke (Hovedorganisasjonen for handel og tjenester) fremhevet positive tiltak for handels- og serveringsbransjen. LO fulgte opp med krav om at skattelettelsene skal komme arbeidstakere til gode gjennom lønnsoppgjøret.

"Avviklingen av den ekstra arbeidsgiveravgiften er en viktig seier for norsk næringsliv og vil styrke arbeidsgivers evne til å ansette og beholde høy kompetanse."

Muligheter og utfordringer

Den norske statsfinansielle situasjonen er i et historisk perspektiv svært god – Oljefondet er verdens største statlige investeringsfond. Likevel er det reelle utfordringer: oljepengeregelens handlingsregel (bruke maks 3 % av Oljefondet per år) begrenser ekspansiv finanspolitikk, og det strukturelle underskuddet nærmer seg grensene. For næringslivet betyr dette at det ikke er rom for store skattelettelser utover det som allerede er varslet.

Klimaavgiftens økning er en utfordring for norsk industri og transport som konkurrerer internasjonalt. Norske lastebileiere, fiskefartøyer og prosessbedrifter blir belastet med økte drivstoffkostnader, noe som kan svekke konkurranseevnen mot europeiske og internasjonale konkurrenter som ikke er underlagt tilsvarende avgifter.

Veien videre

Statsbudsjettet for 2026, som ble lagt frem i oktober 2025, viderefører i stor grad kursrettningen fra 2025 men med økt satsing på forsvar og infrastruktur. For næringslivet er de langsiktige rammevilkårene preget av EUs klimaregelverk (Green Deal, CBAM), digitalisering og omstillingen av olje- og gassnæringen.

Norske bedrifter vil i de kommende år stå overfor to parallelle utfordringer: energiomstilling og arbeidskraftsbehov. Det norske virkemiddelapparatet – Innovasjon Norge, Research Council og Enova – spiller en avgjørende rolle i å støtte bedrifter gjennom denne overgangen. Bedrifter som tidlig investerer i grønn teknologi, kompetanseheving og internasjonalisering vil ha best forutsetninger for å lykkes i det fremtidige norske og europeiske næringslivsklima.