Norske antikvariater—hvor sjeldne bøker blir samler-objekt for påvirkere

Den nye samlerkultur

Det er en ny bevegelse i Norge: unge mennesker som kjøper dyrt gamle bøker og poster bilder av dem på Instagram. Det virker både eksklusivt og lite miljøvennlig. Men fenomenet er dypere enn estetikk. En 24-år gammel bibliotekar sier: 'Jeg kjøper sjeldne bøker fordi de representerer en tid hvor bok var den eneste måten å formiddle ideer på. Det er som å eie et stykke av en sivilisasjon.' For henne—og for tusenvis av andre—handler det ikke om å vise rikdom, men om å eie deler av kulturell historie. Og Norge har noen av verdens best bevarte antikvariater.

I en digital verden blir fysisk boksamling omtrent som å eie kunst.

Oslo: Bokens hjerte

Oslo har tre bokantikvariatklynger: rundt Ferner-Jacobsen, rundt Antiqua Bokhandel på Ferner, og diverse mindre samlinger spredt rundt byen. En ettermiddag i Oslo-antikvariater er som å ane gjennom menneskets minner. Du finner førsteutgaver av Ibsen, Kinck, Nordahl Grieg. Du finner tidsskrifter fra 1920-tallet. Du finner fotografi som bare finnes her. Og prisene—veldig varierer. En brukt utgave av 'Peer Gynt' fra 1867 kan kosta fra 1500 NOK til 50 000 NOK avhengig av tilstand og bindings-type. Konklusjon: Oslo er boksamler-paradis, men du trenger tid og kunnskap.

Oslo er hvor norsk litterær kultur oppbevares i små butikker og av mennesker som elsker det.

Er det en investering eller bare hobby?

Her kommer det reelle spørsmålet: er det verdt å kjøpe sjeldne bøker for 20 000 NOK? Økonomisk sett: kanskje ikke. Sjeldne bøkers verdi stiger, men ikke så raskt som aksjer eller eiendom. Kulturelt sett: helt klart ja. En første utgave av 'Gjengangere' av Ibsen (1881) vil aldri bli mindre sjelden. Den vil aldri miste sin historiske betydning. Og hvis du faktisk leser boken—at du holder den samme fysiske objekten som mennesker holdt for 150 år siden—det er noe som ingen e-bok kan tilby. En bok er også mer robust enn aksjer: selv om økonomien krasjer, er de fremdeles der.

En sjelden bok er en investering i kultur, ikke bare kapital.

Kunsten å kuratere—ikke bare samle

Det som skiller en boksamler fra en bokjager er kurasjon. En ekte samler vet hva hen søker etter, hvorfor, og hvordan boken passer inn i den større samlingen. En bok som just er sjelden og dyr og ikke sier deg noe, er bare en utgift. Men en bok som er sjelden, dyr, OG som betyr noe for deg eller konteksten—det er kurasjon. En del av antikvariat-kulturen som er interessant, er hvordan unge mennesker ser på det: de kuraterer nettopp som de vil kuratiere Instagram-feeden sin. Det kan virke superfialt, men det er også demokratisering av boksamling. Det er ikke lenger en hobby for rike pensjonister—det er noe unge mennesker gjør.

Kurasjon er hva som gjør samling til kunst.

Tall og trender

Antikvariat-bransjen i Norge vokser. Unge mennesker bruker mer penger på sjeldne bøker enn noen gang. Sosiale medier har gjort boksamling til en estetisk bevegelse.

Hva skal du gjøre med boken når du er ferdig?

Antikvariat-kulturen reiser et interessant spørsmål: hvis alle unge mennesker samler sjeldne bøker, hvem skal arve dem? I det lange løp må bøkene gå videre. Og det er der antikvariater får sin verdi: de er arvingene til samlingene. En antikvariat-eier sier: 'Min jobb er ikke bare å selge bøker. Det er å oppbevare kulturell minne slik at den ikke blir bortkastet.' Det er faktisk en filosofi om ansvar. Når du kjøper en sjelden bok, tar du ansvar for den. Du må oppbevare den, pleie den, og når du dør, må noen annen ta ansvar. Det er en lang kjede av mennesker som ser på seg selv som interimsfolk. Det er ganske pent, egentlig.

En sjelden bok er en slags pakt mellom fortid og framtid.