Norske bedrifters lønnsomhet under press

Lønnsomheten krymper raskt

Norske bedrifter klemmes. I løpet av få år har lønnsomheten falt markant. Gjennomsnittlig EBIT-margin (Earnings Before Interest and Taxes) har falt fra omkring 8,5% i 2020 til rundt 6,2% i dag. For en bedrift som omsetter for 100 millioner kroner betyr det en reduksjon på 2,3 millioner kroner årlig i driftsresultat.

Årsakene er flere. Strømprisene har eksplodert. Lønnskostnadene har steget raskere enn inflasjonen. Råvarene har blitt dyrere. Konkurransen er hard, både fra andre norske bedrifter og fra internasjonale aktører. Og arbeidskraftens produktivitet har ikke steget tilsvarende kostnadsstigning.

Dette er alarmerende for norsk økonomi. Bedrifter som ikke er lønnsomme investerer ikke i vekst. De ansetter ikke. De innbringer mindre skatt. Over tid leder det til stagnasjon og tap av konkurransekraft. Det er behov for endring på både bedriftsnivå og politisk nivå.

Kostnadspresset kommer fra flere hold

Strømprisene er kanskje det mest synlige problemet. Norge, som har billig vannkraft, opplevde at prisene eksploderte da Europa manglet gass. Energi-intensive industrier – papir, kjemikali, aluminium – fikk kostnader som gjorde produksjon ulønnsom. Selv mindre energi-intensive bedrifter merket det på strøm til drift og oppvarming.

Lønnskostnadene stiger konsekvent høyere enn produktivitetsstigning. Dette er en dyptgripende utfordring. Norske arbeidstakere krever lønnstrekk som matcher inflasjonen, og fagforeninger er sterke i forhandlinger. Dette er bra – arbeidstakere skal få lønnstrekk – men mange bedrifter kan ikke øke prisene tilsvarende uten å miste konkurransekraft.

Råvarepriser og importkostnader har også økt dramatisk. En bedrift som importerer komponenter ser kostnadene stige når kronen svekkes. Mange små bedrifter har ikke mulighet til å hedge (sikre seg mot valutarisiko) slik store bedrifter gjør, så de blir hard rammet av valutasvingninger.

Noen sektorer er hardere rammet enn andre

Industrien og håndverkssektoren sliter mest. Her er kostnadspress betydelig – energi, råvarer, og arbeidskraft. En liten elektrikerforetak som før kunne ta små jobber med god margin, finner nå at jobben er ulønnsom fordi strøm og arbeidslønn har steget så mye.

Detaljhandelen hadde det tøft, men har stabilisert seg noe. Servicenæringen – restauranter, helse, reiseliv – sliter fortsatt etter Covid-effekter. Og byggnæringen klamrer seg, men lavere enn før. Teknologi- og kunnskapsbaserte bedrifter har gjort det bedre, fordi de ikke er avhengig av fysisk produksjon eller råvarer.

Likevel merker også kunnskapsbaserte bedrifter høyere lønnskostnader og dyrere strøm til kontorer og datasentre. Intet næringsliv i Norge er skjermet fra disse globale kostnadstrengene som presser lønnsomheten bredt.

Tall og trender

Lønnsomheten faller bredt, og mange bedrifter sliter med å opprettholde tidligere resultater.

Bedriftseieres perspektiv

Hvis lønnsomheten fortsetter å falle, blir det vanskelig å investere i framtida. Vi beholder kompetansen, vi venter og håper på bedre tider – men det er ikke en strategi.

"Hvis lønnsomheten fortsetter å falle, blir det vanskelig å investere i framtida. Vi beholder kompetansen, vi venter og håper på bedre tider – men det er ikke en strategi."

Strategier for å bedre lønnsomheten

Bedrifter må være kreative for å overleve. Noen strategier: øk prisene (risiko: tap av kunder), senk kostnadene (risiko: dårlig kvalitet), eller innfør nye prosesser som øker produktiviteten. Den beste strategien krever investering i teknologi og prosessoptimalisering, men er krevende å gjennomføre.

Mange bedrifter har ikke automatisert eller modernisert operasjonene sine. De jobber på samme måte som for tjue år siden, bare med høyere kostnader. De som investerer i ny teknologi og prosesser, kommer ut av denne perioden styrket og med forbedret konkurransekraft.

For staten handler det om å gjøre bedriftenes rammebetingelser bedre. Senk strømprisene gjennom annen politikk, gjør arbeidskraften mer produktiv gjennom utdanning, og senk byrokratiet. Disse endringene tar tid, så bedrifter må selv ta grep nå – det er ikke akseptabelt å bare vente på at politikken skal løse problemene.