Norsk næringslivPublisert: 20. september 2024Sist oppdatert: 5. oktober 20246 min lesing

De beste norske familiebedriftene — generasjonsskiftet

Hvilke familier styrer norsk økonomi?

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Norske familiebedrifter er ryggraden i norsk næringsliv. Generasjonsskiftene utfordrer både…

Norske familiebedrifter er ryggraden i norsk næringsliv. Generasjonsskiftene utfordrer både økonomi og familiebånd.

Norske familiebedrifter driver milliardbeløp. Vi presenterer de mest innflytelsesrike familiene og hvordan de håndterer overføringen av kontroll.

Annonse

Familiebedriftenes dominans

Norge er bygget på familiebedrifter. Fra små håndverkerbedrifter til gigantiske oljeselskaper eiet av familier, preger de økonomien vår. Tallene er imponerende: tre av fire norske bedrifter har hovedsakelig familieierskap, og de sysselsetter over en million mennesker.

Men disse bedriftene står ved en veiskille. Mange av dem er i ferd med å gjennomgå det som kanskje er det viktigste øyeblikket i deres historie – generasjonsskiftet. Denne prosessen handler ikke bare om penger og aksjeoverføringer. Det handler om kultur, verdier og hvordan familier klarer å dele makt og arv.

Vi har samlet informasjon om Norges mest innflytelsesrike familiebedrifter og hvordan de håndterer denne kritiske fasen.

De fem største norske eierfamiliene

Først kommer Orkla-familien Eyde/Røed, med en formue på rundt 30 milliarder kroner. Orkla har over 20 000 ansatte og er en av Norges største livsmedler-konserner. Familien har styrt bedriften i flere generasjoner og er nå i en fase hvor både andelsapparat og operasjonell ledelse gjennomgår endringer.

Deretter finner vi Schouw-familien, som kontrollerer Schouw & Co, et diversifisert industrikonsern. Familien Schouw har forstått verdien av diversifisering – de har sin hånd i alt fra eiendom til produksjon. Med en formue rundt 15 milliarder, er de et eksempel på en moderne familiebedrift.

Også Imerys-eierfamiliene, Elkem-eierfamiliene og Wilhelmsen-familien (maritim) rangeres blant de mektigste. Hver av disse har sitt eget unike forhold til arveplanlegging og ledelsesoverganger.

Generasjonsskiftet – fra lokal til global

Det som gjør norske familiebedrifter interessant nå, er at mange av dem som ble bygget på 1900-tallet, er på vei til å gå fra andre til tredje eller fjerde generasjon. Dette medfører nye utfordringer som stiftelsen eller familiekonstitusjonen må håndtere.

En av de største utfordringene er å beholde familiens verdier når virksomheten vokser og blir internasjonal. Hvordan bevarer du det norske, familieorienterte preget når du har fabrikker i Asia og salgskontor i fem kontinenter?

En annen utfordring er å sikre at de yngre familiemedlemmene som skal ta over, både har kompetansen og lysten til å gjøre det. Noen familiebedrifter løser dette ved å bringe inn ekstern ledelse mens familien holder seg på eiendelssiden, andre insisterer på at minst én familiemedlem sitter i styret.

Annonse

Tall og trender

Norske familiebedrifter presterer gjennomgående godt økonomisk, men faller ofte av under generasjonsskifter.

Feilslagne generasjonsskifter30–40%
Gjennomsnittlig tid på overgang5–8 år
Eierskap bevart etter 50 årUnder 30%

Suksessstrategier som fungerer

«Det som gjør en familiebedrift vellykket gjennom generasjonsskifter, er åpenhet, planlegging og en evne til å se at bedriften må vokse utover familiens muligheter,» sier Eva Stensrud, forsker ved BI og spesialist på familiebedrifter. «Vi ser at de bedriftene som klarer seg best, er de som setter opp formelle prosesser – familiemøter, arveplanlegging, og som er villige til å høre på både eksterne rådgivere og familiemedlemmer som kanskje har andre meninger.»

"«Det som gjør en familiebedrift vellykket, er åpenhet, planlegging og vilje til å vokse utover familiens grenser.»"

— Eva Stensrud, forsker ved BI

Norsk næringsliv i endring

Norske familiebedrifter har lang og stolt tradisjon. De har klart å overleve kriger, finanskriser og pandemier. Men de står nå foran kanskje sin største utfordring: å overleve sitt eget suksess.

For investor og ansatt som følger med på norsk næringsliv, er generasjonsskiftene viktige. De kan påvirke strategi, lederskap og investeringsprioriteringer i større bedrifter.

Gjennom de neste fem årene vil mange norske bedrifter gjennomgå store endringer. Hva som kommer på andre siden av disse skiftene, vil forme norsk økonomi for generasjoner som kommer.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «De beste norske familiebedriftene — generasjonsskiftet» om?

Norske familiebedrifter driver milliardbeløp. Vi presenterer de mest innflytelsesrike familiene og hvordan de håndterer overføringen av kontroll.

Hva bør du vite om familiebedriftenes dominans?

Norge er bygget på familiebedrifter. Fra små håndverkerbedrifter til gigantiske oljeselskaper eiet av familier, preger de økonomien vår. Tallene er imponerende: tre av fire norske bedrifter har hovedsakelig familieierskap, og de sysselsetter over en million mennesker.

Hva bør du vite om de fem største norske eierfamiliene?

Først kommer Orkla-familien Eyde/Røed, med en formue på rundt 30 milliarder kroner. Orkla har over 20 000 ansatte og er en av Norges største livsmedler-konserner. Familien har styrt bedriften i flere generasjoner og er nå i en fase hvor både andelsapparat og operasjonell ledelse gjennomgår endringer.

Hva bør du vite om generasjonsskiftet – fra lokal til global?

Det som gjør norske familiebedrifter interessant nå, er at mange av dem som ble bygget på 1900-tallet, er på vei til å gå fra andre til tredje eller fjerde generasjon. Dette medfører nye utfordringer som stiftelsen eller familiekonstitusjonen må håndtere.

Hva bør du vite om tall og trender?

Norske familiebedrifter presterer gjennomgående godt økonomisk, men faller ofte av under generasjonsskifter.

Hva bør du vite om suksessstrategier som fungerer?

«Det som gjør en familiebedrift vellykket gjennom generasjonsskifter, er åpenhet, planlegging og en evne til å se at bedriften må vokse utover familiens muligheter,» sier Eva Stensrud, forsker ved BI og spesialist på familiebedrifter. «Vi ser at de bedriftene som klarer seg best, er de som setter opp formelle prosesser – familiemøter, arveplanlegging, og som er villige til å høre på både eksterne rådgivere og familiemedlemmer som kanskje har andre meninger.»

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker norsk næringsliv. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.