Norske helgener, ånder og mellomverdener

Fra Olav den hellige til forestillinger om ånder i fjellene: Norges religiøse og mytologiske tradisjon er rik og sjøl knyttet til naturlandskapet vårt. En kulturell dypdykk.

Olav II, bedre kjent som Olav den hellige, er norsk historie og identitet. Han regjerte fra 1015 til 1028 og spilte en avgjørende rolle i kristnisering av Norge – med både fred og sverd. Han falt i slaget ved Stiklestad i 1030 og ble kanonisert som helgen. Graven hans i Nidarosdomen i Trondheim ble et valfartssted av enorm betydning i middelalder. Mange mirakia (mirakler) ble tilskrevet Olav, og han ble forbundet med helbredelse og beskyttelse. Hans fest (29. juli) er fortsatt en viktig dag i Norge. Olav representerer overgangen mellom hedensk og kristen norsk identitet – han er både kraft og spiritualitet.

Norge har omkring 2300 kirker og kapeller – mange dedisert til lokale helgener og hellige. Nidaros valfartsled trekker omkring 4000 pilegrimer årlig. Interessen for norsk mytologi og tradisjon øker blant yngre generasjoner.

Før kristningen hadde nordmennene en blomstrende tro på naturånder – og denne troen lever delvis fortsatt. Huldra er kanskje den mest berømte; hun er en skapning med en dyrehale som lurer mennesker i skogen. Nokken er åndene i vassdrag som kan både helbreding og drukne mennesker. Bergamannen vogter fjellene, og tusser bor under bakken. Disse figurene finnes i folkeeventyr, sagn og tradisjonell tro – og selv i dag er mange norske hytter og steder oppkalt etter dem eller behandlet med respekt overfor deres forestilte innbyggere. Dette blander seg med kristne forestillinger; mange kirker er bygd på hellige kilder eller på steder som tidligere var hellige i hedensk tid.

Norges landskap er fullt av steder forbundet med sakralt eller mytologisk betydning. Hafs kilder, fjell som regnes som hellige, steiner med ristninger – alt dette er del av en kulturell palimpsest. Nidarosdomen i Trondheim er selvfølgelig det høyeste stedet for religiøs peregrinasjon. Men mindre kjent for mange er små kilder og kapeller spredt over hele landet. Stedsamen – det særegne «genius loci» ved hver plass – er en del av norsk spiritualitet som både hedensk og kristen tradisjon har gjengitt. Går du på tur i norsk natur, er du ofte nær kilder, graves, eller steder med lokale sagn.

Interessen for norsk og skandinavisk mythology har opplevd en renessanse – gjennom popkultur (som Marvel's Thor), gaming, og litteratur. Det har også drevet en vekst i rekonstruksjonisme (hednskdomsrekonstruksjon) – mennesker som praktiserer fornordisk religion inspirert av kilder og tradisjon. Dette er ikke det samme som historisk praksis, men snarere en moderne inspirasjon. Samtidig lever tradisjonell kristendom og kirkes betydning i små og store norske gesellskap – Christmas og Easter er fortsatt åsvigsdag, og Olav-festen samler mennesker fra hele landet. Norsk religøsitet er en blanding av det kristne, det mytologiske og det naturspirituelte.