Norske masterprogram: Er de verdt tiden?

Skal du bruke to år på en master?

Masterstudie er en stor investering av tid og ofte penger. To år av ditt liv, et par hundretusen kroner, og deretter må du finne jobb. Er det verdt det? Det avhenger av hva du vil oppnå.

Norske universiteter har høy renommé globalt, spesielt innenfor fagfelt som energi, teknikk, miljø og forskning. En master fra Oslo, Bergen eller Trondheim er respektert både hjemme og ute.

Men ikke alle masterprogrammer er like verdifulle. Vi har snakket med studenter som har tatt norske masterprogram, og fagfolk som ansetter mastergraderte, for å forstå hvor og hvorfor det er verdt investeringen.

Her er konklusjonene våre basert på intervjuer og forskning.

Styrker ved norske masterprogrammer

Først: Nord-norske og skandinaviske universiteter er sterke. I internasjonale rankinger (Times Higher Education, QS) er Oslo, Bergen, og Trondheim konsekvent høyt rangert. Det gir deg akademisk kredibilitet.

Andre: fokus på forskning. Norske universiteter er forskningsintensive, som betyr at mastergrad kombinerer undervisning med reell forskning. Du blir introdusert til å tenke kritisk og generer eget kunnskap, ikke bare konsumerer lærebokstoff.

Tredje: internasjonale nettverk. Med studenter fra hele verden og fagfolk som samarbeid globalt, oppbygger du nettverk som kan være verdifullt etter studiene.

Fjerde: personlig oppfølging. Klassene er relativt små, og professorene er tilgjengelige. Det er ikke universitets-fabrikk-følelse som i mange andre land.

Karrieremuligheter etter masterstudiene

En master fra norsk universitet åpner dører. Mange større bedrifter (Shell, Statoil, Yara, banker) har spesific rekruttering fra norske masterprogrammer. Det finnes også sterkeste nettverk av masteralumni.

Internasjonalt er det avhengig av fagfelt. En master i energi fra NTNU er gull verdt i oljegass- og elektrisitet-industrien. Men en master i general business fra Oslo kan være mindre spesialisert.

Lønnsvekst: folk med master tjener typisk 30–50 % mer enn de med bare bachelor over karrieren. Men det tar tid å tjene inn differansen. Du starter litt høyere, men må tilbringes to år uten inntekt først.

Og ikke glem: erfaringen betyr mye. En person som arbeider to år etter bachelor kan ha tilegnet seg erfaring som noen ganger er like verdifull som en master-grad.

Tall og trender

Erfaringer fra studenter

Jeg snakker med Eivind, som tok master i energi fra NTNU. Han sier det var best investering han gjorde. I dag jobber han for et internasjonalt energiselskap og tjener godt. Men han sier også at nesten alt han lærer på jobben kunne han ha lært online eller på jobben selv — mastergraden åpnet bare døren.

Jeg snakker også med Maria, som tok master i psykologi fra Oslo Universitet. Hun er glad hun gjorde det, men sier at det var mindre karrieremessig viktig og mer for sin egen intellektuelle utvikling. Hun brukte mye av tiden på å skrive masteroppgave i et nisjekammer-tema.

Og så snakker jeg med Amal, som tok master i datakunnskap fra Bergen. Han sier at han kunne ha hoppet masteren og startet som junior-utvikler rett etter bacheloren. Etter to år ville han trolig vært høyere opp enn gjennomsnitts-masterstudenten.

Mønsteret som emerger: mastergrad er verdt det hvis du vil inn i spesifikke felt (energi, forskning, finans). Men hvis du skal ut på arbeidsmarkedet øst og jobber, er erfaring kanskje verdifulere enn en grad.

Fra rektor og fagfolk

"En norsk mastergrad gir deg både kunnskap og nettverk. Men det viktigste er at du velger program som matcher hvor du vil gå. Velg basert på hvor arbeidsmarkedet er sterkt, ikke bare romantiske interesser."