Verdens beste bøker når de ankommer Norge
Norsk-spesifikk: Hvor mange klassikere oppdager vi, og hva mangler?
Norske forlag oversetter flere tusen titler årlig, men hvilken litteratur når faktisk norske bokhyller?
Norges forhold til verdenssaklitteratur er preget av oversettelser. Se hvor mange klassikere vi oppdager gjennom norske forlag, og hva som mangler fra østlige og afrikanske kilder.
Norges forhold til verdenslitteratur — ærlig og ufullkommen
Norges bokmarked er en perle. Vi leser mye, vi kjøper mye, og oversettelsene av utenlandsk litteratur er gjerne gode. Men — og det er et stort men — vi leser ikke oversettelser av bøker fra hele verden. Vi leser oversettelser av bøker fra noen få deler av verden.
Hvis du skulle drikke kaffe med en norsk bokelsker og spørre «hvem som er de beste moderne forfattere?» ville du høre navn som: Sally Rooney fra Irland, Hans Ung fra Tyskland, og hvis personen er virkelig godt lesen, kanskje en japansk forfatter som Murakami. Men ville du høre navn fra Nigeria, Vietnam, eller Tyrkia? Muligens ikke.
Tallene forteller en sannhet vi ønsket var annerledes
Norske forlag oversetter rundt 2300 titler per år. Av disse er omtrent 75 prosent fra europeiske språk — engelsk, tysk, fransk, svensk, og dansk. Resten er fra hele verden, og det høres balansert ut på papiret.
Men når du ser på hvilke bøker som blir bestsellers, hvilke som får oppmerksomhet, og hvilke som havner i norske biblioteker, blir bildet mindre balansert. En ny roman fra en engelsk forfatter får gjerne tusenvis av eksemplarer trykt. En roman fra Nigeria, selv fra en prisbelønt forfatter, får gjerne noen få hundre eksemplarer.
Tall og trender
Oversettelseslandskapet i Norge har endret seg, men lang ikke nok.
Prosent av oversettelser fra engelsk45-50%
Prosent fra tysk, fransk, svensk20-25%
Prosent fra asiatiske språk8-12%
Prosent fra afrikanske språk2-3%
Det vi ikke leser — og hvorfor det er synd
**Afrikansk litteratur**: Forfattere som Chimamanda Ngozi Adichie fra Nigeria, Teju Cole og Aravind Adiga fra India er kjent i Norge. Men det er et dråpestenkl sammenlignet med hvor mye litteratur som skrives i Afrika. Vi mangler massivt på oversettelser fra Swahili, Amharisk, og andre afrikanske språk.
**Mellomøsten og Sør-Asia**: Iran har en rik litteraturtradisjon som vi får lite av. Pakistan og Bangladesh har forfattere vi aldri hører om. Kurdisk, arabisk, og tyrkisk litteratur oppgjøring stort sett i Norge fordi oversettinger av er komplisert og forlagene sjelden satser.
**Østeuropeisk litteratur**: Etter Sovjet kollapset trodde man østeuropeisk litteratur skulle flomme inn. Det skjedde litt — polsk og russisk litteratur kom over. Men ukrainsk, bulgarsk og serbisk litteratur? Lite kommet frem.
Hvorfor er det sånn — og er det forlagenes feil?
Del av problemet er økonomisk. Å oversette en bok er dyrt. En engelskspråklig forfatter som allerede er kjent har mindre risiko. En ubekjent forfatter fra Sri Lanka er større risiko — selv om boken er fantastisk.
Den andre delen er kulturelt. Norskere leser gjerne engelsk litteratur fordi de forstår kultur og kontekst. Når du leser en ny bok fra USA, forstår du referanser til amerikansk politikk, amerikansk sosiale koder, amerikanskc humor. Når du leser nigeriask litteratur, må du lære deg konteksten. Det krever mer av leseren, og forlag tror at færre mennesker er villige til det.
Den tredje delen er praktisk: ikke alle språk har mange oversettere til norsk. Hvis det bare finnes tre mennesker i Norge som kan oversette fra vietnamesisk, og alle tre er opptatt, skjer det ikke så mye vietnamesisk litteratur her.
Håp på horisonten — og hva vi kan gjøre
Bildet endrer seg langsomt. Noen små forlag begynner å satse på litteratur fra uventede hold. Digitale plattformer gjør det lettere å distribuere oversette bøker. Og leserne — vi kan velge hva vi vil lese.
"Norges bokcultur er fantastisk, men den er også hvit og europisk. Vi har råd til å være mer nysgjerrig. De beste historiene kommer fra hele verden, ikke bare fra England og Skandinavia."
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Verdens beste bøker når de ankommer Norge» om?
Norges forhold til verdenssaklitteratur er preget av oversettelser. Se hvor mange klassikere vi oppdager gjennom norske forlag, og hva som mangler fra østlige og afrikanske kilder.
Hva bør du vite om norges forhold til verdenslitteratur — ærlig og ufullkommen?
Norges bokmarked er en perle. Vi leser mye, vi kjøper mye, og oversettelsene av utenlandsk litteratur er gjerne gode. Men — og det er et stort men — vi leser ikke oversettelser av bøker fra hele verden. Vi leser oversettelser av bøker fra noen få deler av verden.
Hva bør du vite om tallene forteller en sannhet vi ønsket var annerledes?
Norske forlag oversetter rundt 2300 titler per år. Av disse er omtrent 75 prosent fra europeiske språk — engelsk, tysk, fransk, svensk, og dansk. Resten er fra hele verden, og det høres balansert ut på papiret.
Hva bør du vite om tall og trender?
Oversettelseslandskapet i Norge har endret seg, men lang ikke nok.
Hva bør du vite om det vi ikke leser — og hvorfor det er synd?
**Afrikansk litteratur**: Forfattere som Chimamanda Ngozi Adichie fra Nigeria, Teju Cole og Aravind Adiga fra India er kjent i Norge. Men det er et dråpestenkl sammenlignet med hvor mye litteratur som skrives i Afrika. Vi mangler massivt på oversettelser fra Swahili, Amharisk, og andre afrikanske språk.
Hvorfor er det sånn — og er det forlagenes feil?
Del av problemet er økonomisk. Å oversette en bok er dyrt. En engelskspråklig forfatter som allerede er kjent har mindre risiko. En ubekjent forfatter fra Sri Lanka er større risiko — selv om boken er fantastisk.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
