Norske skoler sliter med motivasjonen
Tilstand og trender i norsk skole
Mange elever sliter med motivasjon i skolen
Nye tall viser at norske elever blir mindre motivert på videregående. Vi snakker med lærere, psykologer og elever om hva som driver mangelen på engasjement og hva som kan gjøres.
Tall og trender
Norske elever rapporterer lavere motivasjon enn tidligere år, og trenden bekymrer pedagoger og politikere.
Elever med lav motivasjon43%
Ukentlige leksestimer8-12
Elever som opplevde skoleangst32%
Utslitte lærere56%
En generasjon på kanten
Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at motivasjonen blant norske elever på videregående skole har falt merkbart de siste tre årene. 43 prosent oppgir «lav eller svært lav» motivasjon for skolen.
Dette påvirker ikke bare elevene — lærerne rapporterer om stress og utbrenthet i økende grad, med 56 prosent som sier de er utslitte. Vi intervjuet lærere, psykologer, elever og foreldre for å forstå situasjonen.
Bildet som tegner seg er komplekst og bekymrende for fremtiden av norsk utdanning.
Hva driver motivasjonskrisa
Leksemengden på videregående er 8-12 timer per uke — betydelig og opplevd som stressende. Sosiale medier distraherer elevene konstant, og mange er redd for jobbmarkedet etter pandemien.
Elevene spør ofte hvorfor de lærer dette, men lærerne har vanskelig for å gi overbevisende svar. Det er også et stort prestasjonspresss fra foreldre som forventer høye karakterer.
Systemet virker designet for en tid som ikke lenger eksisterer, ifølge flere pedagoger vi snakket med.
Elevenes perspektiv på situasjonen
Maria, 17 år fra Østensjø videregående, sier åpent: «Jeg synes det er slitsomt å gå på skolen. Jeg sitter hele dagen med fag som jeg vet ikke vil hjelpe meg senere.»
Mange elever rapporterer om søvnmangel, stressrelaterte plager og angst rundt skolepenger. Noen har måttet søke hjelp fra psykolog.
«Hvis jeg bare kunne velge fag som interesserer meg, ville jeg hatt mye mer motivasjon,» sier Maria. «Men systemet tillater det ikke.»
Fagfolk om løsninger og endring
«Vi må gjentenke hele skolesystemet. Det er designet for ei tid som ikke lenger eksisterer,» sier Prof. Anne Sofie Hansen fra Universitetet i Bergen.
Hun fortsetter: «Vi må gi elevene mer fleksibilitet, mindre leksemengde, og mer fokus på det de faktisk er interessert i. Og vi må gjøre lærernes jobb mer håndterlig slik at de ikke blir utslitt.»
Noen skoler eksperimenterer allerede med nye modeller — Steinerskolen i Oslo har kuttet lekser og gitt elever mer valg med positive resultater.
Håp og praktiske endringer
Bergen fylke pilottester allerede å redusere leksemengden på videregående. Resultatene så langt er lovende — elevene rapporterer høyere motivasjon og mindre stress.
Men systemendring tar tid. Foreløpig må foreldre, lærere og elever selv finne kreative løsninger for å håndtere situasjonen.
Det er klart at noe må gjøres hvis vi skal unngå at en hel generasjon mister troen på skolesystemet.
Håpet ligger i kombinasjonen av mindre lekser, mer valgfrihet og et skolesystem som igjen blir bærekraftig for både elever og lærere.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Norske skoler sliter med motivasjonen» om?
Nye tall viser at norske elever blir mindre motivert på videregående. Vi snakker med lærere, psykologer og elever om hva som driver mangelen på engasjement og hva som kan gjøres.
Hva bør du vite om tall og trender?
Norske elever rapporterer lavere motivasjon enn tidligere år, og trenden bekymrer pedagoger og politikere.
Hva bør du vite om en generasjon på kanten?
Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at motivasjonen blant norske elever på videregående skole har falt merkbart de siste tre årene. 43 prosent oppgir «lav eller svært lav» motivasjon for skolen.
Hva driver motivasjonskrisa?
Leksemengden på videregående er 8-12 timer per uke — betydelig og opplevd som stressende. Sosiale medier distraherer elevene konstant, og mange er redd for jobbmarkedet etter pandemien.
Hva bør du vite om elevenes perspektiv på situasjonen?
Maria, 17 år fra Østensjø videregående, sier åpent: «Jeg synes det er slitsomt å gå på skolen. Jeg sitter hele dagen med fag som jeg vet ikke vil hjelpe meg senere.»
Hva bør du vite om fagfolk om løsninger og endring?
«Vi må gjentenke hele skolesystemet. Det er designet for ei tid som ikke lenger eksisterer,» sier Prof. Anne Sofie Hansen fra Universitetet i Bergen.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
