Norske subsidier — hvem får støtte og hvorfor?

Hva er subsidier og hvordan brukes de i Norge?

Subsidier er pengestøtte fra staten til næringsliv, enten direkte (pengegaver eller garantier) eller indirekte (skattelettelser, låneordninger med gunstig rente). I Norge blir subsidier brukt for å støtte næringer som er viktige for samfunnet, men som ikke kan stå på egne ben i markedet — typisk landbruk, fiskeri og grønn energi.

I 2024 brukte Norge over 20 milliarder kroner på næringsstøtte. Noen av disse pengene er godt brukt — de støtter grønn omstilling, sysselsetting på landet og eksportbedrifter. Men mye av pengene har blitt kritisert for å gå til bedrifter som ikke trenger støtte.

Det er en kontinuerlig politisk debatt om subsidiene er for store, for små, eller fordelt på feil måter. Noe av subsidiene støtter faktisk det motsatte av klimamål — eksempelvis petro-subsidier — mens andre er ren grønn.

Hvem får subsidier i Norge, og hvor går pengene?

**Landbruk** mottar rundt 5 milliarder kroner årlig i subsidier, både som direkte betalinger til jordbrukere og som tollvern som gjør norsk mat dyrere enn importert mat. Målet er å sikre at norske bønder kan livnære seg, selv om landbruk i Norge er mindre lønnsomt enn andre land.

**Fiskeri** mottar rundt 2–3 milliarder i subsidier som låneordninger, investeringsstøtte og oppfisking av lav-verdi-fisk. Kritikere sier at noe av denne støtten faktisk øker overfisking og forverrer det marine økosystemet.

**Grønn energi** og fornybar energi får hundrevis av millioner i støtte gjennom garantier, skattelettelser og investering fra Enova. Dette er gitt mer populær fordi det støtter klimamål, men også her er det debatt om beløpene.

**Små og mellomstore bedrifter**, **eksportbedrifter** og **forskning og innovasjon** får også betydelig støtte gjennom ulike programmer.

Tall og trender

Norske næringsstøtte økte fra 18 milliarder kroner i 2015 til over 22 milliarder i 2024. OECD kritiserer Norge for at subsidiene ikke er effektive nok.

Debatten: Er subsidiene for store, og er de rettferdig fordelt?

**Argument for subsidier:** De støtter norske jobber, sikrer matproduksjon på hjemmebane og støtter omstilling til grønn energi. Utan subsidier ville mange bedrifter miste konkurransen til billigere utenlandsk produksjon. Subsidier er en politisk verktøy for å shape økonomien ut fra verdiene vi har.

**Argument mot subsidier:** De holder ineffektive bedrifter kunstig i live, det koster skattebetalerne enormt og de skaper dårlige incentiver for innovasjon. Markedet burde styre, ikke staten. Noen subsidier motstrider også andre mål — som petro-subsidier som motstrider klimamål.

**En tredje vei:** Mange økonomer mener at subsidier kan være bra dersom de er godt utformet med klare mål og evaluering. En subsidie som støtter grønn omstilling er annet enn en subsidie som bare holder en bedrift kunstig i live.

Hva næringspolitikk-eksperter sier om norske subsidier

Professor Knut Jacobsen ved Universitetet i Oslo har studert norske subsidier i 30 år. «Subsidier er ikke dårlig i seg selv, men mange av Norges subsidier er ikke effektive,» sier han. «Vi gir penger til områder uten å evaluere om pengene faktisk oppnår det de skal oppnå.»

"Subsidier handler om å velge hvilke verdier vi har som samfunn. Hvis vi vil at mat skal være produsert i Norge, må vi vedta å betale for det."

Hva bør Norge gjøre med subsidiene?

En mulig vei fremover er å øke transparens og evaluering av subsidiene. Hver subsidie-ordning burde ha klare mål og skulle evalueres årlig på om den oppnår det den er ment å oppnå. Subsidier som ikke virker, burde reformeres eller avsluttes.

At Norge har subsidier er ikke kontroversielt — subsidier er et verktøy for å oppnå politiske mål. Men *hvordan* vi bruker pengene og om vi oppnår det vi er ute etter, det er en debatt som Norge må ha åpnere og mer bevisst.