Norske valg — hvem stemmer, når og hvor?

Demokratiet ditt i praksis

Hvert fjerde år stemmer norske borgere på nytt Storting. Det høres enkelt ut, men bak stemmeseddelen ligger et intrikat system som sikrer at alle stemmer teller likt, at systemet er åpent for kontroll, og at debatten er robust.

Vi har laget en guide til hvordan det hele funker — fra når du blir valgbar til hvordan resultatene legges sammen og representanter velges ut. Hvis du aldri helt har skjønt det norske valsystemet, er dette for deg.

Med valget i 2025 helt rundt hjørnet, er det lurt å vite hva som skjer.

Hvem får stemme?

Du må være myndig (18 år eller eldre), norsk statsborger, og være registrert i Folkeregisteret. Du stemmer der du er registrert fast bosatt — og hvis du skal være borte valgtidspunktet, kan du stemme på forhånd eller få hemmelig brevvalg.

Omtrent 3,9 millioner nordmenn har stemmerett. Av disse stemmer omkring 75–80 prosent ved stortingsvalget. Prosentandelen varierer litt ved kommune- og fylkestingsvalg.

Du kan også ha innflytelse selv om du ikke stemmer — gjennom å delta i lokal politikk, debatt, eller organisering. Men stemmen din har mest direkte kraft på valgtidspunktet.

Hvordan skjer valgene?

Norge bruker proporsjonalt valgsystem med fylker som valgkretser. Det betyr at hvis et parti får 20 prosent av stemmene i ditt fylke, får de rundt 20 prosent av fylkets representanter.

Du stemmer på et parti (eller en liste), ikke på individuelle kandidater — selv om noen partier tillater «personlige stemmer» som kan påvirke rekkefølgen på listen. Dette systemet sikrer at partiene har kontroll over hvem som sitter på Stortinget.

De 169 representantene fordeles på fylkene basert på befolkningen deres. Større fylker får flere representanter, mindre fylker får færre — men alle fylker får minst fire for å sikre geografisk representasjon.

Tall og trender

Valgdeltakelsen i Norge er høy sammenliknet globalt, men har hatt små svingninger.

«Jeg visste ikke at jeg kunne stemme» — en nybegynner forteller

Hamza kom til Norge fra Pakistan for tre år siden og ble norsk statsborger sist år. Han gikk til valg for første gang.

"Jeg var overrasket over hvor enkelt det var, og hvor velorganisert det norske systemet er. Jeg kunne stemme på norsk, og det var ingen språkbarrierer. Det føltes som en viktig del av å bli norsk."

Fra stemmeboks til resultat

Valgtidspunktet er alltid en mandadag i september (eller ved avvikende dato). Valglokalene åpner tidlig og stenger ved midnatt — alle får mulighet til å stemme.

Du mottar en stemmeseddel, skriver på den hvilken liste du ønsker å stemme på, og legger den i urnen. Prosessen er hemmelig og uavhengig — ingen skal vite hva du stemmer på.

Når alle stemmer er talt opp, legges tallene fra alle fylker sammen. De nasjonale prosentene avgjør hvor mange representanter hvert parti får totalt, og deretter fordeles de på fylkene basert på hvor de fikk stemmer.