Oljenæringen i 2027 – sådan omstiller Norge

Oljenæringen transformeres

I mer enn hundre år har oljen vært Norges viktigste ressurs og inntektskilde. Men verden endrer seg, og Norge må endre seg med. Klimaendringer, grønnere teknologi og stadig strengere miljøkrav tvinger oljenæringen til å transformeres. I 2027 vil Norges energisektor se helt annerledes ut enn i dag.

Denne transformasjonen er ikke noe små slag – det er en total omveltning av infrastruktur, kompetanse og økonomisk fokus. Men det åpner også enorme muligheter. Norge har posisjon, kompetanse og ressurser til å lede verden mot grønn energi. Spørsmålet er bare hvordan vi skal håndtere denne omstillingen.

Oljeselskaper som Equinor investerer milliarder i fornybar energi, hydrogen og karbonfangst. Offshoreinfrastrukturen blir brukt til vindkraft i stedet for oljeboring. Arbeidskraften må omskoles og flyttes til nye næringer. Men dette er Norges beste mulighet til å bli en ledende grønnteknologinasjon.

Hydrogen – Norges nye gull

Hydrogen regnes som fremtidens drivstoff. Det kan brukes i tungtransport, industri, skipsfart og luftfart – områder der elektrifisering er vanskelig. Norge har unike forutsetninger for å produsere grønt hydrogen, med billig og ren kraft fra vannkraftverkene.

Flere hydrogen-prosjekter er i gang eller planlagt. Equinor og partnerselskaper bygger hydrogenfabrikker på Østlandet og i Sør-Norge. Disse skal produsere hydrogen både for norsk industri og for eksport. Anslag viser at hydrogennæringen kan skape 40.000 arbeidsplasser innen 2030.

Men hydrogen er ikke hele løsningen. Det krever stor investering i ny infrastruktur – både for produksjon, transport og lagring. Og prisen på hydrogen må ned før det kan bli konkurransedyktig mot fossile alternativer. Det er her energisubsidier og offentlig investering blir viktig.

Vind erstattet olje offshore

De samme offshorestrukturer som har blitt brukt til oljeboring blir nå brukt til vindkraft. Havvind kan levere massiv mengder energi – en enkelt havvindpark kan forsyner 500.000 husstander. Norge har planer for flere store havvindprosjekter i de komende årene.

Havvindindustrien kan gjenbruke mye av kompetansen fra oljenæringen. Ingeniørene, teknikere og arbeiderne som jobbet på oljeplattformer kan omskolere seg til å arbeide med vind. Dette gjør omstillingen mindre dramatisk for arbeidskraften.

I 2027 forventes at havvind vil gi rundt 20% av Norges elektrisitet. By 2030 kan det være 30–40%. Dette gjør Norge til en av Europas største produsenter av fornybar energi. Og eksporten av energi og grønn teknologi kan bli viktigere enn oljeeksporten.

Tall og trender

Energiomstillingen skjer fort. Her er de viktigste tallene.

Karbonfangst – løsning eller floskel?

Karbonfangst og lagring (CCS) blir presentert som en løsning for å fortsette olje- og gassvirksomheten mens man reduserer utslipp. Teknologien tar CO₂ fra luften eller fra industriekilde og lagrer det under jorden. Det høres bra ut, men er det virkeligheten?

Per Helge Andersen fra Energi Norge sier: «CCS er ikke en løsning som kan kjøres på egen hånd. Det må være del av en større strategi for energiomstilling. Men for industri og tungtransport der det ikke finnes alternativer, er det nødvendig.» Flere industribyggeri på Østlandet planlegger CCS-løsninger.

Utfordringene er at CCS er dyrt, energikrevende, og krever massiv infrastruktur. Det krever også langsiktig sikkerhet – CO₂ må lagres under jorden i hundrevis av år. Men økte karbonskatter og klimaregler gjør at CCS blir mer og mer økonomisk lønnsomt.

Arbeidsmarkedet i omstilling

Den største utfordringen med energiomstillingen er arbeidsplasser. Rundt 34.000 mennesker jobber direkte i norsk olje- og gassindustri. Ikke alle disse jobbene kan erstattes av grønne jobber direkte. Noen regioner – som Nord-Norge – er spesielt avhengig av oljen.

Likevel viser tall at for hver oljejobb som forsvinner, oppstår det cirka 1,5 nye jobber innen fornybar energi, hydrogen, og grønne teknologier. Men disse jobbene krever ofte annen kompetanse og kan ikke alltid være på samme sted.

Derfor investerer staten i omskoleringsprogram, støtte til pålegging av ny infrastruktur, og incentiver for selskaper som ansetter tidligere olje-arbeidere. Målet er at energiomstillingen skal være bare en omlegging – ikke et sammenbrudd for arbeidsmarkedet og regioner som lever av oljen.