Disse ble svindlet på nett – og fant løsningen

Det kan skje hvem som helst

Når Marianne så annonsen på Facebook, visste hun ikke at hun skulle miste 14.000 kroner på fem minutter. Hun søkte etter secondhand-klær, fant det som så ut som en troverdige selger, og overførte penger til en konto som så ut som en helt vanlig norsk bankkonto. Før hun skjønte hva som hadde skjedd, var pengene borte – og kontoen var lukket. Det som gjorde henne mest rasende, var at svindelen var så gjennomtenkt.

Online-svindel blir mer sofistikert hver dag. Politiet registrerer over 60.000 anmeldelser årlig, men mørkeetallet er langt større. Det som gjør seg gjeldende er at syndikater av profesjonelle bedrager opererer fra utlandet, ofte fra land som ikke samarbeider med norsk rettsapparat.

Tall og trender

Onlinesvindel vokser mye raskere enn tradisjonell kriminalitet, og nordmenn blir stadig mer målgruppe.

Marianne og falske secondhand-klær

Marianne, 38, jobber i helsevesen og er normalt veldig forsiktig. Men når hun så bilder av helt nye Ganni-klær for halv pris på en Facebook-gruppe for secondhand, ble hun interessert. Selgeren hadde et norsk navn, profil som så ut ekte, og positive anmeldelser. Når Marianne spurte om kontoen kunne se ut som en bedrift, fikk hun beskjed om at hun var privat-selger.

Hun sendte penger, og selgeren lovte å sende klærne samme dag. De kom aldri. Når Marianne prøvde å kontakte selgeren noen dager senere, var kontoen slettet. Hun anmeldte saken til politiet, men sakkyndig fortalte henne at sjansen for å få pengene tilbake var minimal. I dag sjekker Marianne to ganger før hun overführer noe som helst på nett.

"Det finnes ingen måte å få pengene tilbake når du overfortrer til en konto og blir svindlet. Det var tøfft å lære på den harde måten."

Fiktive kjendiser og investerings-løfter

En annen type svindel som eksploderer, er kjendis-svindel. Scammere bruker bilder og navn av kjente norske celebs, og lokker ofre til å investere i alt fra kryptovaluta til aksjer. En mann i 40-årene ble lovet 300% avkastning på en 'eksklusiv' kryptoinvestering ved siden av Jonas Strand Heide. Investeringen skulle være så lukrativ at kjendisen selv tjente milioner.

Mannen investerte 25.000 kroner over tre måneder, og så verdien vokse på skjermen (som bare var billedmanipulasjon). Når han ville ta ut pengene, ble han bedt om å betale 'skatt' på gevinsten. Det var først da han oppringte den faktiske kjendisen at han forsto han var blitt svindlet.

Disse tegnene skal få deg til å slå alarm

Ikke alle mennesker eller selskaper på nett er det de utgir seg for å være. Her er røde flagg du må passe på: Hvis noen ber om penger på forhånd – vær skeptisk. Hvis en kjendis kontakter deg privat og foreslår investering – det er løgn. Hvis annonser på sosiale medier er for gode til å være sant, er de det – ikke besøk lenker fra annonser, gå direkte til offisielle nettsted.

Sjekk alltid selgerens historikk før du handler. Har de mange negativt omtaler? Er det nyopprettet profil? Er de uvillelig til å svare på spørsmål? Disse er alle tegn på bedragerier. Og husk: ingen legitim bedrift ber deg om å betale med gavebevis, iTunes-kort eller kryptovaluta.

Slik beskytter du deg

Bruk bare betalingsmetoder med kjøperbeskyttelse – Vipps, PayPal, eller kredittkort. Ved kontanttransaksjoner eller banktransfer er du oftest uten beskyttelse hvis noe går galt. Vær ekstra forsiktig på markedsplasser som finn.no, DBA eller Facebook Marketplace – selv om de er relativt trygge, forekommer svindel.

Når du handler fra en ny selger eller seller som noe merkelig, møt dem fysisk hvis du kan. Betal ingen gebyr på forhånd. Og hvis du blir svindlet, anmeld det til politiet – selv om sjansen for oppklaring er liten, er det viktig for statistikken. Følg også med på Kripos sine advarsler om nye svindelmetoder, og del informasjon med vennene dine.