Open source programvare — hva er det og de beste alternativene

Hva er open source?

Open source — eller åpen kildekode — betyr at programvarens kildekode er offentlig tilgjengelig. Hvem som helst kan lese, kopiere, endre og distribuere koden, vanligvis underlagt visse lisensvilkår. Dette skiller seg fundamentalt fra proprietær programvare, der kildekoden er en bedriftshemmelighet og brukerne kun får tilgang til det ferdige produktet.

Begrepet «open source» ble formalisert i 1998 av Open Source Initiative (OSI), men tradisjonen med å dele programvarekode er langt eldre. Richard Stallman startet GNU-prosjektet i 1983 og grunnla Free Software Foundation, som la ideologisk grunnlag for bevegelsen. I dag driver open source-programvare det meste av internett: webservere som Apache og Nginx, programmeringsspråk som Python og JavaScript, databaser som MySQL og PostgreSQL, og selvfølgelig Linux-kjernen som finnes i alt fra Android-telefoner til superdatamaskiner.

De viktigste open source-lisensene

Ikke all open source er like «fri». Lisensen bestemmer hva du faktisk kan gjøre med koden. Dette er avgjørende for bedrifter som vurderer å bygge produkter på open source-fundamenter.

• GPL (GNU General Public License): Den mest kjente «copyleft»-lisensen. Kode lisensiert under GPL kan brukes fritt, men eventuelle modifikasjoner eller produkter basert på GPL-kode må selv distribueres under GPL. Brukes av Linux-kjernen.
• MIT-lisensen: Svært permissiv — du kan gjøre nesten hva som helst, inkludert bruke koden i proprietære produkter, så lenge du inkluderer lisensteksten. En av de mest populære lisensene for moderne prosjekter.
• Apache 2.0: Ligner MIT, men inkluderer eksplisitte patentrettigheter. Google bruker Apache 2.0 for mange sine prosjekter, inkludert Android.
• BSD-lisenser: Finnes i 2-klausuls og 3-klausuls varianter. Svært permissive, brukes blant annet av FreeBSD og mange nettverksverktøy.
• LGPL (Lesser GPL): En mykere variant av GPL, som tillater at proprietær programvare kobler til LGPL-biblioteker uten å måtte åpne sin egen kode.
• Creative Commons: Ikke en programvarelisens, men brukes for åpent innhold som bilder, tekst og musikk. Finnes i ulike varianter med ulike restriksjoner.

Fordeler og ulemper med open source

Open source har mange fordeler som gjør det attraktivt for både privatpersoner og bedrifter. Koden kan inspiseres av tusenvis av utviklere, noe som i teorien gir bedre sikkerhet — skjulte bakdører og feil oppdages raskere. Kostnadene er lavere siden lisensgebyrene faller bort, og det er sjeldnere fare for at leverandøren plutselig avvikler produktet. Fellesskapsdrevne prosjekter innoverer raskt og tilpasser seg brukernes behov.

Ulempene er reelle: Mange open source-prosjekter mangler dedikert brukerstøtte, og ansvaret for oppdatering og sikkerhetspatcher kan falle på den som bruker programvaren. Brukergrensesnittet er historisk sett svakere enn kommersielle alternativer, selv om dette har bedret seg enormt. Og selv om programvaren er gratis, koster implementering, opplæring og tilpasning penger.

"Gitt nok øyne er alle feil overfladiske."

De beste open source-alternativene til betalte programmer

Her er de mest kjente og mest brukte open source-alternativene til populær kommersiell programvare:

• LibreOffice (alternativ til Microsoft Office): Inneholder tekstbehandler, regneark, presentasjonsverktøy og mer. Kan lese og skrive Office-formater. Gratis og fungerer på Windows, Mac og Linux.
• GIMP (alternativ til Adobe Photoshop): Kraftig bilderedigeringsprogram med profesjonelle funksjoner. Krever litt opplæring, men er fullt brukbart for de fleste oppgaver.
• Inkscape (alternativ til Adobe Illustrator): Vektorgrafikk-editor med SVG som standardformat. Brukes av designere og illustratører verden over.
• VLC Media Player (alternativ til betalte mediaspillere): Spiller av nesten alle videoformater uten ekstra kodeker. Finnes til alle plattformer.
• Kdenlive / DaVinci Resolve (alternativ til Adobe Premiere): Kdenlive er open source og gratis. DaVinci Resolve har en svært kraftig gratisversjon.
• Blender (alternativ til Autodesk Maya / 3ds Max): Industristandard for 3D-modellering, animasjon og rendering — og det er helt gratis.
• Firefox (alternativ til Chrome): Åpen kildekode-nettleser med sterk personvernprofil og aktiv utvikling.
• Thunderbird (alternativ til Outlook): E-postklient som støtter IMAP, POP3 og kalender-integrasjon.
• Nextcloud (alternativ til Google Drive / Dropbox): Kan installeres på egen server for full kontroll over dataene dine.

Open source i næringslivet

Næringslivet har lenge vært skeptisk til open source, men holdningen har snudd radikalt. I dag baserer selv de største teknologiselskapene i verden mye av sin infrastruktur på open source-programvare. Microsoft, Google og Meta bidrar aktivt til en rekke store open source-prosjekter og har åpnet kildekoden til mange av sine egne verktøy.

For norske bedrifter er open source et seriøst alternativ når systemer skal velges. Offentlig sektor har en særlig sterk oppfordring til å vurdere åpne løsninger, ettersom skattepengene da kan komme fellesskapet til gode fremfor å gå til dyre lisenser. Digitaliseringsdirektoratet i Norge oppfordrer til bruk av åpne standarder og åpen kildekode der det er hensiktsmessig.

Slik kan du bidra til open source

Du trenger ikke å være ekspert-programmerer for å bidra til open source. Det er mange måter å hjelpe til på: rapportere feil, skrive dokumentasjon, oversette til norsk, designe grensesnitt eller teste nye versjoner. GitHub er den desidert største plattformen for open source-samarbeid, og det er her de fleste prosjekter lever.

For norske utviklere og bedrifter kan open source-bidrag være en effektiv måte å bygge kompetanse, omdømme og nettverk på. Mange rekrutterere ser positivt på kandidater med aktive open source-bidrag i CV-en. Og husk: selv den minste rettingen av en skrivefeil i dokumentasjonen teller — alle bidrag har verdi i fellesskapsdrevne prosjekter.