Opera — dramatikk på høyeste nivå

Opera er en av verdens eldste og mest sofistikerte kunstformer. Vi sammenligner klassisk og moderne opera og forklarer hva som gjør denne sjangeren så fengende.

Opera er en kunstform som kombinerer musikk, drama, dans, visuell design og ofte koralmusikk i en spektakulær opplevelse. Ordet 'opera' kommer fra italiensk og betyr ganske enkelt 'verk'. Og det er passende — en operaforestilling er et omfattende verk av kunstnere fra mange disipliner. I motsetning til konserter hvor fokus er på musikken, eller teater hvor fokus er på skuespillet, bruker opera musikken som hovedmedium for å fortelle historier og uttrykke følelser. Sangerne synger ikke bare — de spiller karakterer og driver fortellingen fremover med musikk som kraftstoff. Opera oppsto i Italia på slutten av 1500-tallet og har siden utviklet seg til å bli en av verdens mest respekterte kunstformer. Det er en kunstform som tiltrekker seg både kunstnere og publikum av høyeste kaliber og dedikasjon.

Opera har gjennomgått en metamorfose i publikums øyne og på scenen.

Klassisk opera oppsto fra tradisjonell italiensk operasjangsens røtter. Komponisters som Verdi og Mozart skrev for mange generasjoner siden, men deres musikk holder fortsatt en enorm kraft. Operas som 'Rigoletto', 'La Traviata' og 'Requiem' regnes blant evige klassikere. I klassisk opera fokuserer man på perfeksjonen av sangernes vokal teknikk. Operasangerne trener i årevis for å utvikle sine stemmer til enorm kraft og fleksibilitet. Når en sjanger krever at sangeren skal kunne holde en note i 30 sekunder mens de beveger seg scenisk, må treningen være intensiv og dedikert. Klassisk opera setter også stor vekt på tradisjon og presis gjengitelse av original-komponistens intensjoner. Scenebildet kan være tradisjonelt, og fokus ligger på musikken og sangernes teknikk snarere enn på innovative visuell effekter.

Moderne opera tar klassiske (og samtidskanoniske) verker og tolker dem på nye måter. Dette kan bety alt fra helt nye scenesammensetninger til futuristische visualiseringer av klassiske historier. Noen moderne operasamfunn bruker multimedier og projeksjoner for å berike opplevelsen. Moderne opera-komponisjoner eksperimenterer også med musikken. Noen kombinerer klassisk musikalsk trening med rock, elektronisk musikk eller jazz-elementer. Komponister som Philip Glass og John Adams har skrevet operaer som utvider sjangeren på innovative måter. Moderne opera har også gjort sjangren mer tilgjengelig. Younger publikumsmedlemmer og folk fra ulike kulturelle bakgrunner blir tiltrukket av moderne tilnærminger som kan føles mindre eksklusiv enn tradisjonell opera.

Hovedforskjellen ligger i hvordan historiene blir presentert og musikalsk behandlet. Klassisk opera hviler på de opprinnelige komposisjonene og tradisjonelle sceniske konvensjoner, mens moderne opera tillater større kreativ frihet. For publikum kan klassisk opera by en slags tidløs erfaring — det er som å se det samme stykket som publikum har sett i hundrevis av år. Moderne opera kan by på overraskelse og nye perspektiver på kjente historier. Både klassisk og moderne opera krever like stor investering fra sangerne i trening og dedikasjon. Det som endrer seg er hvordan de bruker sine talenter og hvordan historiene blir presentert scenisk.