Opera i Norge — fra elitescene til folkelig kulturopplevelse

Operaens store verden — hva er egentlig opera?

Opera er en av de mest komplekse og fascinerende kunstformene mennesket har skapt — en symbiose av musikk, drama, kostyme, scenografi og skuespill som kan ta deg med på en reise du aldri glemmer. Mange nordmenn rister på hodet når opera nevnes, med bilder av tykke sangere som brøler på latin i forestillinger som varer til langt på natt. Men dette bildet er utdatert, forenklet, og — for å si det rett ut — langt fra hele sannheten om hva opera faktisk er. Opera er fortellinger om kjærlighet og svik, makt og avmakt, tap og triumf, fortalt gjennom musikk som kan få deg til å gråte uten at du forstår et eneste ord av librettoen. Det er nettopp denne universelle emosjonelle kraften som gjør opera til noe annet enn ren underholdning — det er kunst som griper deg i magen og ikke slipper tak igjen.

I Norge har opera en rik og spennende historie som strekker seg langt tilbake i tid, og i dag er landet hjem til et av verdens mest påkostede og besøkte operahus. Den Norske Opera & Ballett i Bjørvika er ikke bare et praktbygg — det er et kulturpolitisk statement om at Norge tar scenekunst på alvor og vil tilby det aller beste til sine innbyggere, uavhengig av bakgrunn. Men opera i Norge handler om langt mer enn det ikoniske hvite huset i Oslo: fra Kristiansund i nordvest til Bergen i vest og Stavanger i sørøst finnes det operakompanier, sommerfestivaler og ildsjeler som holder kunsten levende i hele landet. Og for deg som aldri har vært på en operaforestilling og lurer på om dette er noe for akkurat deg — svaret er enkelt: ja, det er det, og det er på høy tid å oppdage det.

Operaens røtter i Norge — en kulturhistorisk reise

Opera nådde Norge allerede på 1700-tallet, men det var lenge en elitebeskjeftigelse forbeholdt hoffet og det velstående borgerskapet i byene. De første forestillingene ble holdt på Christiania Theater, som åpnet i 1827, og de tidlige produksjonene var gjerne importerte forestillinger med utenlandske sangere og tekster på tysk, fransk eller italiensk — langt fra det norske hverdagslivet. Norsk operaliv skjøt for alvor fart på slutten av 1800-tallet, da nasjonalromantikkens kraftige bølge skylte over landet og skapte en økt bevissthet om og interesse for norsk kulturliv i bredere forstand. Edvard Grieg, selv ingen oprakomponist av format, inspirerte likevel mange til å tenke norsk musikk inn i en større europeisk og kunstnerisk kontekst. Selvstendigheten i 1905 ga ny giv til det norske kulturlivet, og ønsket om egne nasjonale kulturinstitusjoner — teater, opera, orkester — ble stadig sterkere i det norske samfunnet.

Den Norske Opera ble grunnlagt i 1959 og holdt til i den trange og akustisk utfordrende Folketeaterbygningen i Oslo frem til det nye operahuset åpnet i 2008 — nesten femti år i lokaler som egentlig var bygget for en helt annen type forestillinger. I disse tiårene bygde institusjonen likevel opp et solid ensemble av norske sangere og musikere, og satte opp forestillinger som gradvis bredde ut operaens appell til et større og mer variert publikum enn det tradisjonelle borgerskapet. Norsk operaliv blomstret særlig i etterkrigstiden, da den voksende velferdsstaten muliggjorde større statlige kulturbudsjetter og scenekunst ble sett på som en naturlig del av det gode samfunnet — ikke et privilegium, men et fellesgode. Internasjonale stjerner som Ingrid Bjoner og Aase Nordmo Løvberg bidro til å løfte profilen til norsk opera på den globale arenaen og demonstrerte at de norske stemmene holdt verdens mål. Historien om opera i Norge er i stor grad historien om et samfunn som gradvis åpnet en kunstform for alle — og som tok det på alvor nok til til slutt å bygge et av Europas fremste operahus.

Opera i tall — en institusjon av format

Den Norske Opera & Ballett er en av Norges største og mest ressurskrevende kulturinstitusjoner, og tallene bak driften er imponerende selv i internasjonal målestokk. Med over 600 fast ansatte kunstnere, teknikere og administrativt personale, og et besøkstall som nærmer seg 400 000 per sesong, er dette en kulturell kraftstasjon som få andre norske institusjoner kan måle seg med. Operahuset i Bjørvika tiltrekker seg dessuten millioner av besøkende som bare kommer for å vandre opp på det ikoniske skrånende taket og nyte utsikten over Oslofjorden.

Operahuset i Bjørvika — et arkitektonisk og kunstnerisk storverk

Når du nærmer deg Bjørvika fra Oslo S, reiser det seg et hvitt, isbergliknende bygg som nesten ser ut til å gli rett ut i Oslofjorden — som om bygningen selv er i bevegelse mot havet. Det er Den Norske Opera & Ballett, tegnet av det norske arkitektkontoret Snøhetta og innviet i april 2008 etter åtte års bygging og planlegging som skapte stor nasjonal debatt om hva Norge faktisk trengte å bruke disse pengene på. Arkitekturen er genialt enkel i konseptet: et gigantisk skrånende tak i hvit granitt og marmorglass som publikum kan gå rett opp på, med panoramautsikt over fjorden, Ekebergåsen og hele Oslos sentrum. Bygningen har vunnet en rekke internasjonale priser for arkitektur, og den er blitt en av Norges mest fotograferte og gjenkjennelige strukturer — på høyde med stavkirkene og Holmenkollbakken i nasjonal ikonografi. Innvendig er det like imponerende: tre scener, 1400 seter i den majestetiske og gyldne hovedsalen, og akustikk i verdensklasse som er spesielt tilpasset operasang og sørger for at selv den stilleste pianissimo når frem til siste rad.

Operaen setter opp rundt 300 forestillinger per sesong, og repertoaret spenner fra de store klassikerne av Verdi, Puccini og Mozart til samtidsopera, eksperimentelle produksjoner og nyproduksjoner av norske komponister. Det er ikke uvanlig å se Wagners episke musikkdramaer side om side med bestillingsverk fra levende norske komponister — noe som gjenspeiler institusjonens genuint doble ambisjon om å være både tradisjonsbærer og et nyskapende kunstnerisk senter. Billettpriser varierer fra rundt 200 til 1500 kroner avhengig av forestilling og sete, og det finnes gode ordninger for studenter og unge under 30 som gjør det vesentlig rimeligere å komme inn og oppleve det aller beste. Den Norske Opera & Ballett er også hjem for Nasjonalballetten og Operakoret, to kunstneriske enheter som i seg selv holder høyeste internasjonale standard og som løfter institusjonen til et fullskala senter for scenekunst. Til sammen utgjør dette noe som er vanskelig å sette tall på: et sted der norsk og internasjonal kunstnerisk ambisjon møtes, og der tilskueren kan oppleve noe som simpelthen ikke er mulig å reprodusere utenfor en slik ramme.

Operaens appell — hva sier artistene selv?

Lise Davidsen fra Stavanger er i dag regnet som en av verdens ledende dramatiske sopraner, med gjentatte engasjementer ved Metropolitan Opera i New York, Bayreuth Festival og Royal Opera House i London. Hennes karriere er et levende bevis på at norske stemmer holder verdens høyeste mål — og at det er mulig å vokse opp i en relativt liten norsk by uten sterke operatradisjoner og ende opp på de absolutt største scenene i operaverdenen.

"Opera er ikke for de utvalgte få — det er for alle som er villige til å la musikken ta dem med på en reise. Jeg vokste opp i Stavanger uten noen operatradisjon hjemme, men da jeg hørte opera for første gang, visste jeg at dette var noe jeg måtte bli en del av. Det handler ikke om bakgrunn eller utdanning — det handler om å åpne seg."

Norske operastjerner som har imponert hele verden

Norge har fostret noen av de mest bemerkelsesverdige operasangerne i hele operahistorien, og ingen er mer legendarisk enn Kirsten Flagstad fra Hamar. Hun levde fra 1895 til 1962, og ble verdensberømt for sin dramatiske sopran med en sjelden og nesten uforklarlig kombinasjon av rå makt, klangfylde og musikalsk intelligens som samtiden knapt trodde var mulig. Hennes tolkninger av Wagners heroiner — særlig Isolde i Tristan und Isolde og Brünnhilde i Nibelungens ring — ble selve standardverket som alle etterfølgere ble målt mot i generasjoner etter hennes bortgang. Flagstad opptrådte på verdens fremste operascener, inkludert Metropolitan Opera i New York og Covent Garden i London, og hennes plateinnspillinger fra 1930- og 1940-tallet er fremdeles i produksjon og aktivt lyttet til og beundret av operaelskere verden over. Kirsten Flagstad er ikke bare en norsk stolthet — hun er en integrert del av operahistorien med stor H, og omtales jevnlig av fagfolk som en av de aller største operasangerne som noen gang har levd.

I nyere tid har en rekke yngre norske sangere gjort seg sterkt bemerket på internasjonale scener og vist at Flagstad var ingen historisk tilfeldighet, men uttrykk for noe dypere i norsk sangtradisjon. Lise Davidsen fra Stavanger er i dag regnet blant verdens absolutt ledende dramatiske sopraner, og hun fyller storstuer i Metropolitan Opera og Bayreuth Festival med sin monumentale stemme og intense, nesten skremmende scenenærvær. Mezzosopranen Marianne Beate Kielland og tenoren Nikolai Schukoff er andre nordmenn som har markert seg sterkt på internasjonale scener i ulike repertoarsegmenter. Det er verdt å merke seg at norske sangere historisk sett har utmerket seg særlig i det tunge dramatiske repertoaret — de store Wagner- og Verdi-rollene som krever stemmer med virkelig volum, utholdenhet og emosjonell kapasitet over timer. At et forholdsvis lite land som Norge konsekvent produserer verdensklasse-operasangere er ingen historisk tilfeldighet: det handler om et robust musikkutdanningssystem med institusjoner som Norges musikkhøgskole og Operahøgskolen i Oslo, og om en respekt for klassisk sang som går langt tilbake i den norske kulturen.

Operaliv utenfor Oslo — et rikt og undervurdert regionalt mangfold

Det er lett å tro at opera i Norge er synonymt med det store hvite bygget i Bjørvika, men sannheten er at det finnes et rikt, variert og delvis undervurdert operaliv langt utenfor Oslos bygrenser. Opera Vest i Bergen er en vital og ambisiøs institusjon som setter opp egne produksjoner og samarbeider tett med Bergen Filharmoniske Orkester — et samarbeid som gir publikum på Vestlandet tilgang til forestillinger av høy internasjonal standard uten å måtte reise til hovedstaden. I Kristiansund finnes Operaen i Kristiansund, en av landets tradisjonsrikeste operascener med røtter tilbake til 1970-tallet, kjent for sitt spesielle engasjement for norsk opera og sine gjentatte bestillingsverk fra norske komponister. Stavanger-regionen har sin operainstitusjon i tett samarbeid med Stavanger Symfoniorkester, og utgjør et kraftsenter for musikkliv på Sørvestlandet som tiltrekker seg publikum fra hele regionen. Til sammen utgjør disse institusjonene et nettverk av operamiljøer som sikrer at opera ikke er forbeholdt innbyggerne i én enkelt by — og som hver for seg har sin distinkte kunstneriske profil.

Sommeroperaer og utendørs festivaler er en særegen og vakker norsk tradisjon som bringer opera ut i naturen og til uventede steder — og som gjør kunsten tilgjengelig på en annen, mer avslappet og ofte mer åpen måte enn den tradisjonelle operahussettingen tillater. Gloppen Musikkfest i Sogn og Fjordane, Risør Kammermusikkfest og en rekke andre sommerfestivaler inkluderer jevnlig operainnslag som gir publikum en opplevelse de husker lenge, gjerne i omgivelser av slående norsk naturskjønnhet. Mange av disse arrangementene er bevisst opptatt av å gjøre opera mer tilgjengelig gjennom rimeligere billetter, kortere forestillinger og uformelle omgivelser der dresscode er uaktuelt og stemningen er åpen. Det er noe genuint magisk ved å oppleve en stor operaarie fremført under åpen himmel, omgitt av norske fjorder og fjell — det skaper en intimitet og umiddelbarhet som selv de beste operahusene i verden kan ha vanskelig for å reprodusere.

Nøkkeltall: opera i norsk og internasjonalt perspektiv

Opera er et kulturelt fenomen av betydelig størrelse og tyngde i norsk sammenheng, men det er lett å undervurdere omfanget — særlig fordi mye av aktiviteten foregår uten store medieoppslag. Her er noen tall og fakta som setter norsk operaliv i perspektiv og viser at dette er langt mer enn en nisjeaktivitet for et lite og eksklusivt publikum.

Slik kommer du i gang som operaentusiast — uten forkunnskaper

For deg som er nysgjerrig på opera men aldri har vært på en forestilling, er det gode nyheter: det er langt lettere å komme i gang enn du tror, og du trenger absolutt ingen formelle forkunnskaper for å ha en god, gripende og minnerik opplevelse. Første skritt er rett og slett å kjøpe en billett — og her er et konkret og erfaringsbasert tips: start ikke nødvendigvis med den lengste og mest krevende forestillingen i repertoaret, og heller ikke med den mest omtalte nyorienteringen du hørte om på radio. Puccinis La Bohème er gjentatte ganger anbefalt av operaeksperter som det aller beste inngangspunktet for nye tilhørere, fordi historien er enkel og hjerteskjærende, musikken er melodirik og umiddelbart tilgjengelig, og forestillingen sjelden varer mer enn tre timer inkludert pause. Mozarts operaer — spesielt Don Giovanni og Tryllefløyten — er også fremragende inngangspunkter, med musikk som med sjelden eleganse kombinerer humor og dybde, det komiske og det tragiske, på en måte som treffer de aller fleste på tvers av alder og bakgrunn. Unngå gjerne å starte med Wagners fire kvelder lange Der Ring des Nibelungen — ikke fordi det ikke er fantastisk musikk, men fordi dette er et maraton av et verk som krever litt erfaring og forberedelse for å virkelig sette pris på i sin helhet.

Forberedelse er nøkkelen til en rikere og mer meningsfull operaopplevelse, og heldigvis er det enklere enn noensinne å lese og lytte seg opp på forhånd. De fleste operahus tilbyr et detaljert synopsis — et kortfattet og lettlest handlingsreferat — på nettsidene sine, og streaming-tjenester som Spotify, Apple Music og YouTube gjør det mulig å bli kjent med musikken uker i forveien, slik at melodiene allerede sitter i hodet og kjennes igjen når sangerne trer frem på scenen. Vil du gå et skritt videre, finnes det utallige YouTube-kanaler og engelskspråklige podcaster dedikert til operaopplysning på alle nivåer — fra introduksjonskurs for absolutte nybegynnere til dyptgående og akademiske analyser av enkeltverker og dirigenter. Den Norske Opera & Ballett arrangerer dessuten egne foredrag, workshops og omvisninger bak sceneteppet som gir et fascinerende og sjeldent innsyn i kunstformens mange lag — fra scenemaling og kostymesying til stemmekontroll og dirigentens mysterium. Husk at det er fullt akseptert å like og mislike ting: opera er et enormt mangfoldig felt med hundrevis av verker, og det finnes ingen fasit og ingen kulturell plikt for hva du bør synes om hva.

Sosiale medier og digitale fellesskap har skapt nye og uformelle arenaer for operaentusiaster på alle nivåer å møtes, dele erfaringer og hjelpe hverandre til å finne veien inn i kunstformen. På Facebook finnes det norske operagrupper der folk fra hele landet diskuterer forestillinger, anbefaler plater og planlegger felles turer til operahuset i Oslo eller til utenlandske festivaler. Reddit har et aktivt r/opera-fellesskap på engelsk der spørsmål om alt fra stemmeteknikk til dirigenthistorie og plateanbefalinger besvares av entusiaster fra hele verden med stor åpenhet og ekte velvilje overfor nybegynnere. Å bli en del av et slikt operafellesskap gjør hele opplevelsen rikere på måter som er vanskelige å forutse: du får perspektiver du ikke hadde tenkt på, oppdager sangere og dirigenter du aldri hadde hørt om, og finner gjerne venner med felles interesser som gjør det å gå i operaen til en like mye sosial som kunstnerisk opplevelse.

Stemmer fra salen — hva mener de som elsker opera?

Marte Solberg fra Trondheim begynte å gå i operaen som 45-åring, etter at en venninne tok henne med på La Traviata under et Oslo-besøk som egentlig var planlagt rundt noe helt annet. I dag er hun fast abonnent ved Den Norske Opera & Ballett og har vært på over 80 forestillinger i løpet av ni år — hun er et levende eksempel på at det aldri er for sent å oppdage opera, og at kunstformen treffer folk på tvers av bakgrunn og alder.

"Jeg trodde lenge at opera var noe for folk som hadde studert musikk eller vokst opp i velstående familier med kulturabonnement. Men da jeg hørte La Traviata for første gang, begynte jeg å gråte stille i andre akt uten å forstå helt hvorfor — det var noe i musikken som gikk rett til hjertet og forbipasserte alle mine forutinntatte meninger. Etter det var jeg hektet for godt, og jeg angrer ikke et sekund."

Opera i den digitale tidsalder — aldri vært lettere å oppleve

Internett og moderne streaming-teknologi har revolusjonert tilgangen til opera på en måte som var fullstendig utenkelig for bare to tiår siden, og som på reelt vis har demokratisert tilgangen til en kunstform som lenge var geografisk og økonomisk avgrenset. Metropolitan Opera i New York tilbyr direkte HD-overføringer til kinosaler over hele verden — inkludert en rekke norske kinobyer — der norske entusiaster kan oppleve en verdenspremiere på en ny produksjon nærmest som om de satt i den praktfulle salen i New York, til en brøkdel av prisen for flybillett og hotell. Den Norske Opera & Ballett tilbyr egne digitale sendinger og strømmede forestillinger, og under pandemien ble det smertelig tydelig at digitale formater kan nå et publikum som av geografiske, helsemessige eller økonomiske grunner er utestengt fra de fysiske scenene. Plattformen OperaVision, drevet av den europeiske kringkastingsunionen EBU, gir gratis og ubegrenset tilgang til et bredt og representativt utvalg operaforestillinger fra de fremste operahusene i Europa — fra Berlin Staatsoper til Teatro Real i Madrid og opera fra Wien. For den norske hobbyoperaentusiasisten er dette en historisk gyllen epoke: aldri har det vært enklere, billigere og mer bekvemmelig å oppleve opera av høyeste kvalitet, enten det er fra sofakroken hjemme eller fra kinosalen i nærmeste by.

Lydbøker, podcaster og dokumentarfilmer om opera er en annen viktig og voksende dimensjon av den digitale operaopplevelsen som fortjener mer oppmerksomhet enn den typisk får. BBC Radio 3 sender opera live fra Glyndebourne Festival og fra de store Proms-konsertene i Royal Albert Hall hvert år, og sendingene kan strømmes gratis på BBC Sounds av hvem som helst i verden, uten geografiske begrensninger. Norsk rikskringkasting (NRK) har en lang og stolt tradisjon for å sende opera på TV og radio, og arkivet på NRK TV inneholder klassiske opptak fra det norske og internasjonale operalivet som er åpent tilgjengelige for alle. Dokumentarserier om operasangere og operahusenes indre liv — som den kritikerroste dokumentaren om unge sangere som kjemper om sine første profesjonelle engasjementer — har introdusert opera for et yngre publikum som kanskje aldri hadde sett seg selv gå i operaen, men som ble hektet gjennom skjermen og etter hvert fant veien til en ekte operasal. Den digitale dimensjonen er ikke en kompromissløsning for dem som ikke kan dra til operahuset — den er en selvstendig, genuint verdifull og på mange måter ny form for operaopplevelse som har sin rettmessige plass i en helhetlig operapraksis.

Fremtiden for opera i Norge — muligheter og reelle utfordringer

Opera i Norge står ved et interessant og på mange måter avgjørende veiskille som er både spennende og krevende på samme tid, og som vil forme kunstformen i landet i generasjoner fremover. På den ene siden er det stor vilje og genuine interesse for å gjøre kunsten mer tilgjengelig og inkluderende, og institusjonene jobber aktivt med å nå nye publikumsgrupper gjennom oppsøkende arbeid i skoler, lavterskel-arrangementer og prisreduksjoner for unge. På den andre siden er det reelt og vedvarende press på budsjettene: Den Norske Opera & Ballett er en kostbar institusjon å drive til et internasjonalt nivå, og kulturpolitiske debatter om prioriteringer mellom opera, pop, folkemusikk og lokale kulturhus er et stadig tilbakevendende og betent tema i norsk kulturpolitikk. Det finnes en vedvarende og til dels frustrerende diskusjon om opera er en elitekunst som bruker uforholdsmessig mye av det begrensede statlige kulturbudsjettet, eller om det tvert imot er en folkelig kunstform som bør subsidieres nettopp for å holdes tilgjengelig uavhengig av betalingsevne. Svaret er trolig at det er begge deler på én gang — og at det nettopp er denne produktive spenningen mellom det eksklusivt kunstneriske og det bredt folkelige som gjør opera til en evig interessant og levende kulturpolitisk sak i Norge.

Det er likevel mange og klare tegn til at opera aktivt er i ferd med å finne nye veier til et yngre og bredere norsk publikum, og at fremtiden ser langt lysere ut enn de mest pessimistiske kritikerne vil ha det til. Samarbeid mellom operainstitusjoner og artister fra popmusikk, hip-hop og elektronisk musikk har skapt hybridsjangre og crossover-prosjekter som tiltrekker seg mennesker som aldri ville ha søkt inn gjennom operahusenes tunge dører på egenhånd. Den Norske Opera & Ballett har eksperimentert bevisst og vellykket med utendørs gratisforestillinger på taket av operahuset, og disse har konsekvent trukket overveldende folkemasser — et tydelig signal om at interessen er reelt til stede om man bare senker prisen og fjerner forventningspresset. Unge norske komponister skriver opera på norsk om norske temaer — fra vikingtiden og industrialiseringen til oljeindustrien, klimakrisen og innvandring — og gir kunstformen en lokal og tidsriktig forankring som gjør den lettere å identifisere seg med for et bredt norsk publikum. Fremtiden for opera i Norge ser genuint lovende ut, forutsatt at institusjonene tør å tenke nytt og eksperimentere uten å miste det kunstneriske alvoret og den musikalske dybden som definerer og adskiller opera fra andre scenekunstformer.

Praktiske tips for deg som vil oppleve mer opera — enten du er ny eller erfaren

Her er noen konkrete og erfaringsbaserte tips for deg som vil utforske opera i Norge og vil komme godt i gang uten unødvendig famling. Sjekk Den Norske Opera & Ballett sine nettsider tidlig i sesongen, gjerne allerede i august eller september — billetter til de mest populære forestillingene som Carmen, Tosca og La Bohème kan gå overraskende fort, og de beste setene i salen forsvinner raskt til abonnenter og erfarne kjøpere. Bestill studentbillett eller under-30-billett dersom du er berettiget: prisene er vesentlig lavere enn ordinær pris, og du sitter gjerne i utmerkede seter med god sikt og god akustikk. Planlegg besøket slik at du ankommer operahuset i god tid — bruk noen minutter på å gå opp på det ikoniske taket, nyt utsikten over fjorden, ta deg en kopp kaffe i den vakre foajeen og les programheftet nøye og med ro. Forestillingene begynner absolutt presis, og det er som regel ikke mulig å komme inn etter at teppet er gått opp uten å vente til en naturlig pause — en god grunn til å planlegge logistikken på forhånd og ikke stresse av gårde i siste liten.

For de som ønsker å fordype seg ytterligere i opera som hobby og lidenskap over tid, finnes det en rekke gode kurs og utdanningsopplegg rettet spesifikt mot operaentusiaster uten formell musikalbakgrunn. Folkeuniversitetet tilbyr kurs i operakunnskap og musikkhistorie i mange norske byer, og kursene er åpne for alle uansett forkunnskaper. Den Norske Opera & Ballett arrangerer egne publikumsprogram med foredrag, innblikk bak sceneteppet og intime samtaler med sangere, dirigenter og scenografer — arrangementer som gir et innsyn i kunstformens indre liv som ingen bok kan erstatte. Å melde seg inn i et operalag, en klassisk musikkforening eller en abonnementsordning gir tilgang til et fellesskap og til arrangementer som ikke er åpne for allmennheten, i tillegg til rabatter og prioritert tilgang til billetter. Et siste og kanskje mest ambitiøst tips: vurder å delta på en organisert operatur til Europa — mange norske reisebyråer tilbyr pakketurer til Wiener Staatsoper, La Scala i Milano, Bayreuther Festspiele eller det sjarmerende Glyndebourne i England, der du kan oppleve opera i sine aller fremste historiske omgivelser og møte andre norske operaentusiaster med den samme lidenskapen som din egen.