Opera i Norge: Fra elite til folkelighetsreisen begynner

Opera var en gang en forbudsfrukt

For hundre år siden var opera noe for konger og aristokrater. Hvis du var vanlig arbeider i Oslo, gikk du ikke til opera. Det var språk du ikke forsto (italiensk, tysk), det var kostymering og ritualer som virket merkelige, og det var dyrt.

I etterkrigstiden ble opera litt mer tilgjengelig, men det var fortsatt oppfattet som elitistisk. Du måtte vite at Verdi var bedre enn Wagner, eller at du skulle bue Pavarotti. Det var en hierarki av smak som gjorde at mange mennesker følte seg for dårlig utdannet eller for «vanlig» for å gå.

Det var en tragedie, egentlig. Fordi opera handler om mennesker—lidelse, kjærlighet, makt, døden. Det er universell mennesker. Man trenger ikke være akademiker for å være rørt av Tosca eller Rigoletto.

Da Norge bestemte seg for å demokratisere kunsten

I de siste 15 årene har Den Norske Opera og Ballett og andre institusjoner arbeidet systematisk for å gjøre opera mer tilgjengelig. De har arrangert gratiskonsert, skapt programmer for ungdom, og invitert nye artister fra ulike bakgrunner på scenen.

En større satsing var byggingen av Operahuset i Bjørvika—et slags kulturkatedralnedvest i Oslo, åpen for alle. Og viktig: de har gjort operahuset til et møteplass. Du kan komme og se på, du kan spise foran sceneen, du kan ta barn med deg til spesialkonsert.

Norske komponister har også begynt å skrive nye operaer som handler om norske historier—ikke bare italienske kjærlighetshistorier, men sagor om викингene, om gruveutrynnere, om håp og overlevelse i nordiske landskap. Og plutselig følte flere mennesker at opera var «deres» kunst.

Helt nytt publikum kommer

Det mest interessante er ikke at flere mennesker går til opera—det er at helt andre mennesker går. Du ser 15-åringer med venninner som deler operaopplevelsen som en kulturhendelse. Du ser familier som bringer barn på barneopera. Du ser arbeidsfolk og pensjonister som aldri ville drømt om det før.

Og de kommer til helt moderne produksjoner. Noen operaer nå har moderne musikk, visuell surrealisme, og tekster som handler om dagens verden. Det er ikke «bevaring» av opera—det er opera som evolusjonerer.

Sosiale medier har også hjulpet. Når folk deler bilder og videoer fra operahuset, når de snakker om hvordan de følte seg på scenen, blir det mindre mystisk. Det blir en menneskelig erfaring, ikke elitistisk kult.

Tall og trender

Tallet på operabesøk i Norge har økt betydelig de siste fem år, med spesielt vekst blant yngre aldersgrupper og barn.

Hva ikke-operafolk misforstår

Det første misforståelsen: du trenger ikke å forstå italiensk. Alle moderne operaoppsetninger har undertekster. Det er som å se film med undertekster—helt normalt nå.

Det andre: du trenger ikke formell kledning. Ja, noen mennesker dukker opp i smoking, men mange komt i jeans og jakke. Operahuset er blitt mer casual.

Det tredje: du trenger ikke å kunne hele historien på forhånd. Ja, det er greit å lese handlingen før, men mange mennesker kommer og blir helt overrasket av hvor rørende historien er. Det er som film—du trenger ikke være film-«ekspert» for å nyte Spielberg.

Det viktigste: opera handler om mennesker og følelser. Hvis du kan glede deg over musikk og kan føle empati for mennesker, kan du nyte opera. Punkt.

Hva kommer neste for norsk opera?

Fremtiden er hybrid. Opera har møtt modernitet og kommer ikke tilbake. Vi kommer til å se flere samarbeider mellom operakomposter og andre kunstfelt—jazz-opera, opera med elektronisk musikk, opera som møter film.

Og vi kommer til å se flere operaer som handler om norske historier og norske mennesker. Den Norske Opera og Ballett jobber med å gi plass til nye stemminger—fra innvandrere, fra Sør-Norge, fra ulike sosiale klasser.

Hvis alt går bra, kommer en fremtid hvor «operaværd» ikke lenger er en kategori av mennesker, men bare folk som liker god musikk, drama og menneskelikt lidelse og glede. Og det ville vært en ordentlig revolusjon.

"«Opera handler ikke om å være dyktig eller kultivert. Det handler om å være menneske. Og det har alle det samme rett til å oppleve.»"