Operakunstens nye renaissance

En kunstform som blomstrer på nytt

Opera, det kunstneriske mediet som har herjet siden 1600-tallet, lever langt fra et diktert liv på museumshyllene. I dag, når klassisk musikk kjemper om oppmerksomhet i en verden fulle av pop, rock og digital lyd, finner opera nye liv gjennom modernisering og eksperimentering. Unge komponister skriver opreaer basert på samtidshistorie, scenografer bruker projeksjon og video som strukturelle elementer, og castrater har for lengst blitt erstattet av karaktertenorer og kraftige baritoner. Operahusene, som en gang ble sett på som elitistiske og gamle, transformeres til møtesteder for diverse publikum.

Tall og trender

Statistikken viser en interessant bevegelse: mens tradisjonelle operahus historisk har hatt et publikum gjennomsnittlig 58 år gammelt, har digitale oppføringer og streaming av operaproduksjoner trukket seere som er i gjennomsnitt 34 år gamle. Andelen av nye operaverk (komponert de siste 10 år) på internasjonale scener har doblet seg.

Fra operaledelsen

En erfaren operadirektør reflekterer over hvordan sjangeren har endret seg og hvilke utfordringer og muligheter som ligger foran.

"Opera trenger ikke lenger legitimering. Det som var betraktet som elitistisk har blitt demokratisert. Vi ser mennesker i hverdagskjær som sitrer og gråter ved en aria — ikke fordi de skal være kulturelle, men fordi de faktisk blir rørt. Det er transformasjonen som betyr mest."

Modernisering av klassikerene

Operahusene rundt om i verden gjennomfører stadige omtolkinger av klassiske operaer som «Carmen», «Traviata» og «Faust». I stedet for tradisjonelle rokokko-settinger, plasseres historiene i samtidssamfunn — «Carmen» kan utspille seg på en narkotikamarked i storby, «Tosca» kan være en historie om politisk undertrykkelse fra et moderne diktatur. Dette er ikke kontroversielt lenger; det er standard. Musikalsk utredes klassiske verker med nye instrumentasjoner, jazzelementer introduseres, og teknologi blir del av oplevelsen. Alt dette gjøres ikke for å fornedre klaasikerne, men for å bringe dem til live hos dagens publikum.

Nye operaer for nye tider

Samtidig som klassikerne reinventers, framkommer en bølge av nye operaer som behandler samtidsemner. Operaproduksjoner om #MeToo-bevegelsen, om klimaendringer, om migrasjonshriser — alle disse har fått sine kompositoriske uttrykk på verdensscenene. Komponister som Kaija Saariaho, Georg Schulz og basert på moderne librettister skriver musikk som låner fra klassisk operatradisjon men inkorporerer elektronikk, hip-hop-rhythmer og experimentale vokalteknikker. Disse verkene appellerer ikke til tradisjonelle operaelskere alene — de appellerer til mennesker som aldri har satt foten i et operahus før.

Veien framover: digitalt og divers

Pandemien akselererte operaens digitale transformasjon i eksepsjonell grad. Nå, når verden åpnet seg igjen, finner operahusene at både fysisk besøk og digitale oppføringer trekker publikum. Streamingplatformer som kulturinstitusjoner har tilgang har gjort opera tilgjengelig fra stuen din. Unge komponister og scenografer ser ikke på opera som historisk artefakt, men som levende kunstform som stadig kan fornyes. Framtiden for opera ser ut til å være pluralistisk: både klassikere og samtidsværk, både fysisk teater og digital visning, og en publikumsbase som er både eldre og yngre, både konservativ og eksperimentell.