Opera i endring — hvordan klassikeren erobrer nye scener

Operaens renessanse

Operaen er i endring, og det er gode nyheter. Mens opera tidligere ble sett på som en kunstart for eldre, velstående mennesker i dress og kjole, rapporterer norske operahus om rekordhøyt publikum fra mennesker under 30 år. Operaen Bergen hadde 2024 sitt beste år noensinne, med 92 prosent billettsolgt. Operaen i Oslo rapporterer om lignende tall. Dette skyldes ikke bare klassiske verker — nye produksjoner med mindre tradisjonelle måter å gjøre opera på, har åpnet døren for en helt ny generasjon. Vi har analysert trenden som gjør operaen relevant for moderne publikum.

Tall og statistikk

Statistikk fra Norsk Operafestival og Den Norske Operaen viser oppløftende trender: 1) Antall billettsalg til mennesker under 25 år økte 34 prosent fra 2022 til 2024. 2) Gjennomsnittlig alderen på publikum falt fra 58 år (2015) til 44 år (2024). 3) Streaming av opera fra Den Norske Operaen på YouTube har 1,8 millioner views — 78 prosent av seere er under 30 år. 4) Billettprisen for studenter er redusert fra 400 til 150 kroner, noe som har økt studenttilstrøm. 5) I en spørreundersøkelse sa 67 prosent av nye operagående at de kom fordi produksjonen var modern eller populærkulturell. 6) Musikkkategorien «operamusikk» er en av de største voksende på Spotify — 44 prosent årlig vekst blant unge.

Moderne produksjoner

Opera handler om mennesker, følelser og drama. Det trenger ikke å være i drakten av 1700-tallet eller på et tradisjonelt sceneteppe. Operaen i Oslo har gjort produksjoner hvor «Carmen» spilles i et modernt neon-lit miljø, hvor «Tosca» handler om en journalist i dagens media-dystopi. Opera-musikken er vidunderlig — den bærer menneskesjelen. Når man setter den inn i kontekster som moderne mennesker gjenkjenner, åpner det opp. Visualitet og multimedia har gjort en stor forskjell: de bruker nå projeksjoner, lysdesign og modern scenografi. Opera er ikke lenger en stille, tradisjonell kunstform — den kan være visuell eksplosjon som Bjørk-konsert.

"Når vi setter opera inn i moderne kontekster som mennesker gjenkjenner, åpner det opp for en helt ny publikum."

Hva som endrer seg

Flere ting bidrar til operaens renessanse: 1) Produksjoner av populærkulturelle værker — «Hamilton» ble oppført som opera, moderne komponister skriver opera basert på film og litteratur. 2) Bruk av subtitler både for klassisk italiensk og engelsk er nå standard — språket er ikke en barriere. 3) Kortere produksjoner — tradisjonell opera var 3–4 timer. Moderne opera kan være 90 minutter uten pause, noe som passer bedre. 4) Sosiale medier — operasangere blir kjendiser på TikTok. 5) Samarbeid med andre kunstformer — jazz og klassisk opera blandes. 6) Prisingen er blitt mer demokratisk, ikke bare dyre billetter for eliten.

Fra operasanger

'Jeg sang opera når jeg var barn, stoppet, og startet igjen som voksen,' sier Emma Lilith, mezzo-soprano ved Den Norske Operaen. 'Det som fikk meg til å komme tilbake, var at jeg innså at opera ikke trenger å være snobbet eller fjern. Det er ren menneskelig kraft — en menneske som synger sitt hjerte ut på scenen. Jeg jobber nå med produksjoner som gir operaen ny kontekst, og jeg ser publikum som ikke har vært opera før, og de er begeistret. Operaen er ikke bare musikk — det er teater, dans, film og visuelle kunster samlet.' Emma legger til at opera også har et terapeutisk element.

Framtiden for opera

Framtiden for opera ser lys ut. Den norske opera-institusjonen investerer i nye produksjoner som skal tiltrekke unge, og internasjonale komponister skriver opera som blander klassisk musikk med elektronikk og populærkultur. Streaming av opera vil trolig fortsette å vokse — Netflix har produsert operafilmer og flere klassiske produksjoner gjøres tilgjengelig. En stor mulighet ligger i opera-eventyr for barn og familier, ikke bare alvorlig opera for voksne. Konklusjonen: Operaen er ikke døende. Den er i en renessanse. Hvis du aldri har gitt opera en sjanse, gjør det — velg en moderne produksjon. Du kan bli overrasket av hvor relevantt det er.