Opplevelsesnæringen: En voksende gullgruv

Fra ting til opplevelser

En gang var opplevelser noe som kom gratis med livet – du spiste middag med familien, du så på konsert i kirken, du gikk tur. I dag er opplevelser en egen næring, noe mennesker betaler små formuer for. Du betaler for å sove i en glamorøs telt i fjøsmiljø (glamping), for å delta på et musikk-festival med kjendiser, eller for å lære deg håndverk fra en lokal kunstner. Opplevelsesnæringen er ikke lengre bare for rike – den er mainstream, og det tjenes veldig gode penger på det.

Hva inngår i opplevelsesnæring?

Opplevelsesnæringen omfatter alt fra tradisjonelt reiseliv (hotell, restauranter) til helt nye konsepter. En sorgløs søknad på Instagram og du er på vei til et resort hvor du skal lære deg kystkeramikk fra en kunstner som bor der. Et annet eksempel: «immersive theater» der du ikke bare ser skuespillet – du er med og påvirker handlingen. Event-turisme er massiv – konserter, festival, konferanser som samler tusenvis av mennesker fra hele verden. Hver tuller som besøker Glastonbury eller Roskilde Festival pumper inn noen titusenlapper i lokal økonomi.

Norge som opplevelsesland

Norge er ikke kjent for billige opplevelser – vi er kjent for spektakulære opplevelser. Nordlys-turisme, fjordkryssinger, husky-sledding i Finnmark – alt det trekker tusenvis av rike turister som vil ha Instagram-perfekte minner. Vi har noen av verdens beste hoteller innen event- og opplevelsestilbud. Og fordi befolkningen er liten og landet har «wow-faktor» (fjorder, fjell, nordlys), klarer vi å få ekstrem pris. En natt i luksushotell på Svalbard koster det samme som to netter i Paris – og folk betaler gjerne fordi erfaringen er uforglemmelig.

Tall og trender

Opplevelsesnæringen er en økonomisk motor med eksplosiv vekst.

Fra poteter til glamping

En tidligere landbruksfamilie i Rogaland konverterte sitt gamle fjøs til glamping-enheter. Istedenfor å dyrke poteter, tilbyr de nå «luksusnaturen»: telt med kjærlighet til detaljer, hjemmebakt frokost, og guidet natur-tur. De fikk investeringsstøtte fra fylkeskommunen og startet med tre enheter i 2022. I dag har de tolv enheter, fullt boetalse året rundt, og venteliste for sommertidene. Inntekten er tre ganger så høy som landbruk ville ha gitt.

"Turister vil ikke lenger kjøpe ting – de vil kjøpe minner. Hvis du kan tilby en autentisk, gjennomtenkt opplevelse, betaler folk skyhøyt."

Hvor skal vi videre?

Trenden er fortsatt oppover, men det kommer nye bølger. Det som blir varmt nå, er «bærekraftig turisme» – opplevelser som faktisk passer miljøet. Det som blir kjølig, er massturisme (fulle busser som tramper små steder i hundrevis). Vi skal se mer virtuelle opplevelser som blander digital og fysisk – som at du kan oppleve en konsert i sangeren sitt hjemland mens du sitter hjemme, men med full-body motion capture og holostetikk. Opplevelsesnæringen blir kun større, og Norge skal ta del i det gullrushet som pågår – hvis vi gjør det bærekraftig.